I lys av dagens debattklima når det gjelder innvandring og integrering, er det grunn til å se mer positivt på fremtiden, skriver Johannes Hansen. Foto: Nordlys/arkiv

1997 og 2017 - innvandringsdebatten den gang og nå

Problemene med muslimsk innvandring var de samme i 1997 som de er i dag. Æresdrap, æresvold, streng sosial kontroll med jenter og kvinner, tvangsekteskap, omskjæring av jenter, uvilje til integrering - alt var der i 1997. Det var bare ikke korrekt å nevne det.

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring. Når det nå påpekes negative sider ved den muslimske innvandringen til Norge, så er ikke motforestillingene så bastante som de var i 1997. Som eksempel vil jeg ta en boklansering i Oslo den 11. okt. 2017, - i regi av Tankesmien Agenda. Boken var ”Det store sviket – Æresvold og æresdrap i Norge” av forfatter Wenche Fuglehaug, og det var lagt opp til paneldebatt over spørsmålene:

”Hvordan skal vi ansvarliggjøre foreldrene som setter en ødeleggende æreskultur foran barna?”

”Hvilke krav må vi som samfunn stille til innvandrermiljøer for å få slutt på ukultur der ideer om kvinners renhet og  ære undertrykker og ødelegger?”

”Hvordan skal vi som samfunn sørge for at det ikke er ofrene, - barna og kvinnene, - som får straffen, mens de som truer, forfølger og skader går fri?”

I panelet satt, i tillegg til forfatter, generalsekretær i LIM, (Likestilling, integrering og mangfold), en representant fra Integrering – og mangfoldsdirektoratet, en leder for Sekulær integrering, en spesiell bistandsadvokat m.fl.

Ville en paneldebatt over slike spørsmål latt seg avholde i 1997? Jeg mener NEI! Dette ville i 1997 øyeblikkelig ha blitt klassifisert som Frp-propaganda, - og motdemonstrasjoner og fakkeltog ville blitt arrangert. Offisielt fantes det ingen bakdeler ved muslimsk innvandring. 

I høst har både NRK-TV og TV2 satt fokus på til dels grov vold og uro ved en rekke Oslo-skoler. ABC-Nyheter melder at dette i stort monn gjelder skolene i innvandrerbydelene. Barn av innvandrere utgjør flertallet i 52 av Oslo-skolene, og i 6 av disse skolene er mer enn 90 % av elevene innvandrere. (For å bøte på dette foreslås det ”bussing”, slik det ble gjennomført i skolene i USA på 1960- og 70 tallet.) Disse tallene var ikke så høye i 1997, - men så er jo Norge svært sjenerøs på familiegjenforening. Vold og uro i Oslo-skolene var det i 1997 også, det var bare ikke så vanlig å opplyse om det. Man kunne jo risikere å bli ansett som ”Frp-sympatisør.”

Jeg har valgt å fokusere på året 1997 av forskjellige grunner. Ikke bare at Tromsø målte 2,40 meter snødybde så sent som 29. april, og allerede 23. sept. bygde skolebarna store snømenn. Året 1997 var også valgåret da Aps Torbjørn Jagland forlangte 36,9 % av stemmene. Han fikk bare 35 %, - og var dermed utmeldt av regjerings-kabalen. Dette var året da Frp hadde meningsmålinger som ranket partiet til Norges nest største, og panikken bredte seg i de “etablerte” politiske miljøene.

Med Jagland utmeldt, meldte Kjell Magne Bondevik seg på banen med regjeringsalternativ. Han hadde følgende appell til sine medsammensvorne:  ”Vi må, for Guds skyld, holde Fremskrittspartiet unna regjeringskontorene!” Dette sier litt om atmosfæren i det politiske liv den gang. Frp og formann Carl I. Hagen var som en ”rød klut” for resten av det ”politiske establishment”. Alt han sa og gjorde var galt og fruens hårfrisyre var en skam for landet. Selv Frps eldregeneral Jon Alvheim ble utsatt for hets og sjikane.

I dag er KrF et støtteparti til en regjering av Høyre og Frp, og partiets største problem er sperregrensen. ”Det går en Nemisis gjennom livet”, sier de som mener å vite det. Det jeg vil fram til er at problemene med muslimsk innvandring var de samme i 1997 som de er i dag. Æresdrap, æresvold, streng sosial kontroll med jenter og kvinner, tvangsekteskap, omskjæring av jenter, uvilje til integrering - alt var der i 1997. Det var bare ikke korrekt å nevne det. Derfor ser jeg nå mer positivt på dette i fremtiden - i lys av dagens debattklima når det gjelder innvandring og integrering.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer