For så lite kan være nok, for å nå NFFs mål om så mange som mulig, så lenge som mulig, så langt som mulig. Og at de ser etter brennende engasjement og forståelse for spillet, noe mer enn øyeblikkets fysikk og fart.

Lekfolk setter ikke spørsmålstegn ved om legens eller tannlegens pasient får riktig behandling, eller om den erfarne brannmannen kan ta seg av en rekrutt på utrykning. Men angående fotball (og rypebestandens svingninger for den saks skyld) snakker mannen og dama i gata med autoritet og kunnskap og vet best. Alle vet best! Ferdig snakka. Hvorfor er det slik? Hvordan ble det slik?

Det nærmer seg slutten nå, kjenner det på kroppen, og i hodet. Altså, trenergjerningen nærmer seg slutten. 12 år så langt, ca. 3 år igjen. Jeg gir meg alltid når de blir 13, ungdom og pappatrener går ikke så godt sammen, skjønte heldigvis det. 

26. november var det surt på Bjerkakerbanen, men hadde ull, dunjakke, votter og lue på, så det gikk fint. Vi trenerne varma opp gutta og snakka bevegelse på banen, opp med blikket, inn i nytt rom, slå og gå, bevegelse utløser pasning o.s.v., gjorde oss klar til vår andre treningskamp på 7-er. Kampen i gang, vi kommer raskt under 2-0, sto for høyt og ikke nok opp i motspiller, for mye bakrom. Litt justering, mild oppstramming, så skjer det 4 undre i kampen. Vi scorer 4 mål med 5-7 trekk som starter med keeper, back – back – ving – midt - ut på ving igjen (mellom backene) - 45 ut – opprulling mot høyre – mål. Dette skjer i mer eller mindre grad 4 ganger. 10-åringene hyler av glede når kampen ender med 7-5 seier (i et flashback ser jeg de samme gutta møte på trening første gang som seksåringer). Verden går videre….

90 % av dagens foreldretrenere spilte fotball uten foreldre på sidelinjen. Er det derfor vi holder på? At den veldig modne tanken «det skal i hvert fall ikke skje mine barn» ble brent inn der på grusbanen for 38 år siden? Eller fordi jeg ikke ble plukket ut til 1. laget når jeg ble 12 (ja, det skjedde også for 32 år sida)? Ikke at det spiller noen rolle, jeg vet hvorfor jeg gjør dette: Jeg får mye tid med barna mine, og med andre flotte gutter, det er fantastisk, jeg hilser og slår av en prat med flere 18 åringer på gata, vi hang mye sammen for 12 år sida, skjønner du. Og så er det undrene på Bjerkakerbanen da, de som gjør at jeg ikke setter på setevarmen etter 1 time i vind og 2 grader, jeg er nemlig varm nok. Skal jeg ta over et annet lag når han blir 13, tro?

Debatten om fotball utvikling, akademi, topping og bredde går videre. Den har pågått en stund og har nå kommet til Tromsø. Greit det, alt er sagt, flere ganger, så hva tenker foreldretreneren? Han som ingen vil si et vondt ord om. Han bryr seg ikke, han koser seg videre! Han vet jo at det ikke er han som kan påvirke denne debatten. Han vet jo at treningstidene ikke er nok til å bli blendende teknisk, så han gir hjemmelekse i fotball fra de er 6, for å tenne en gnist. Han roser de som er på løkka høyt, for å spre gnisten. Han håndhever 70-tallsdisiplin fordi ungene liker faste rammer og regler å forholde seg til. Han forteller superspilleren på laget at han bare kan bli best hvis han også slår ballen, bruker laget, selv om ballen ikke kommer tilbake. Gjør det om så annenhver gang! Han bruker treningstidene til å bygge forståelse for samhandling, som egentlig er det fotball dreier seg om, han terper: Opp med blikket, innsidepasning, inn i rom, slå støtte, ny bevegelse, skyt! 6-åringene er helt enige i det enkle faktum at de andre ikke kan score så lenge vi har ballen. Det er faktisk helt UMULIG! Sa de, med store, runde øyne. Det mener de fortsatt. Alle bidrar med sitt, i lag får vi utvikling, samhold og glede, det er nok for meg.

Så til legen, tannlegen, brannmannen og fotballtreneren. Da snakker jeg om han eller hun fotballtreneren med mye utdannelse, fotballutdannelse, kurs og diplomer. Jeg snakker altså ikke om meg. Hvorfor skal vi fortelle dem hva som gir god utvikling? Kommer ikke til å falle meg inn. Men siden fotball er verdens største sport og alle spiller og har spilt fotball overalt, hele tiden, og fordi land går under ved tap i fotball, landesorg herjer og kriger oppstår, så er det veldig mange som ikke har fått det inn. Veldig mange……

Men jeg må innrømme at jeg håper de høyt utdannede trenerne også er gode pedagoger og flinke til å inspirere barn og ungdom. At de ser dem, at de gir 5 sekund med ros pr. spiller pr. trening. For så lite kan være nok, for å nå NFFs mål om så mange som mulig, så lenge som mulig, så langt som mulig. Og at de ser etter brennende engasjement og forståelse for spillet, noe mer enn øyeblikkets fysikk og fart.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har aldri gått av veien for å gjøre det som er nødvendig og riktig i hans egen bok.

1
51

Jeg har jobbet med markedsføring i bedriftsmarkedet i over 30 år. Ser jeg tilbake, har det vært en voldsom utvikling. Folk har alltid handlet med folk, det skal vi også fortsette å gjøre. En ting som er endret derimot, er måten kremmere kan påvirke kundene.  

0
3