Til tross for at Russland/Sovjet tapte 13,6 millioner mennesker var ikke Russland og de gjenlevende veteransoldatene, tidsvitnene, funnet verdig til å delta

Den Røde Armé og Sovjetunionen led de største menneskelige tapene under den andre verdenskrig.  Bare i de to første månedene etter at Sovjetunionen kom med i krigen døde en million soldater fra en Røde Armé.  Sovjetunionen mistet 13,6 millioner mennesker. 25 oktober 1944 ble Øst-Finnmark frigjort fra krigens åk da russiske soldater ankom Bjørnevatn i Sør-Varanger i Finnmark. Da 70 års markeringen blei feiret I Kirkenes var også russiske soldater som var med å frigjøre Finnmark tilstede.

Tirsdag 27 januar 2015 var det 70 år siden den røde armé rullet tanksen gjennom portene i Auschwitz.  Statsledere fra store deler av verden samlet seg for å feire frigjøringen I Auschwitz. Sammen med statsledere møtte tidsvitner fram, jøder og deres familier og andre som følte at de hadde en grunn for å feire at Europa og verden igjen var i ferd med å bli et fredeligere sted igjen.  Men noen mangler på den store gledens dag. Frigjøringens rette soldater, tidsvitnene, frigjørere fra den Røde armé, var ikke representert.

Historien viser at den Røde Armé og Sovjetunionen led de største menneskelige tapene. Bare i de to første månedene etter at Sovjetunionen kom med i krigen, ble rundt én million av landets soldater drept. Tapstallene etter krigens slutt antas å være fordelt på følgende måte:  USA: 295 000, Storbritannia: 326 000, Italia: 330 000 
Japan: 1,5 mill. Nazi-Tyskland: 3,25 millioner.  Sovjetunionen mistet 13,6 millioner mennesker.

Til tross for at Russland/Sovjet tapte 13,6 millioner mennesker var ikke Russland og de gjenlevende veteransoldatene, tidsvitnene, funnet verdig til å delta i en fredsmarkering for frigivelsen av Europa da 70 års jubileet ble feiret og markert den 27 januar 2015.  Europas Politiske ledere benyttet ikke anledningen til å vise  takknemmelighet og storsinn. Jeg 
synes det er noe som skurrer, vi lever i ei tid hvor tanker og drømmer om fred kan være viktig i pleie fordi vi igjen lever i en urolig tid i Europa, Russland og Ukraina.   Samlingen i Auschwitz kunne vært et lite spirende frø i prosessen med å forene alle Europas folk. Markeringen i Auschwitz burde heves over landegrenser og det politiske spill. Flere russiske veteraner som lever i dag var med å frigjorde Auschwitz – noen burde takke de for innsatsen.

70 års markeringen av at fritt Øst-Finnmark samlet statsminister Solberg, utenriksminister Brende og annet “fintfolk” i Kirkenes høsten 2014.  Historieløse mennesker som dro nordover  til Finnmark og Kirkenes på en dannelsesreise hvor de lærte om Finnmark i krig. Brende og Solberg fikk snakke med mennesker som opplevde krigen og dagene da freden igjen kom til Norge. En fred som kom fordi Sovjet og Den Røde Armé var villig til å ofre egne soldater for å bli kvitt ”Tyskerten” som vi sa i Finnmark. Når vi i dag ser hvor lite statsminister Solberg og utenriksminister Brende egentlig forsto ble de norske statslederes  dannelsesreise en flau affære.

Det hadde vært ønskelig om Helga Pedersen og Kåre Simensen (AP), Kirsti Bergstø, (SV),  Frank Bakke Jensen (H) og Jan -Henrik Fredriksen (FRP)  hadde valgt 27 januar til å  si noen velvalgte ord om hvilken betydning og hvilket samarbeid det har vært og er mellom Finnmark – Russland/ Sovjet/ Russland gjennom generasjoner. Et samarbeid som fortsatt er levende. Men de politikere, som velgere i Finnmark gav tillit,  ser ut til å velge å være dørgende stille. Det er legitimt å undrer på om kanskje årsaken til Finnmarks politikeres  taushet skyldes manglende forståelse for Finnmarks krigshistorie og respekt for eget folk. Eller er det kanskje slik at politikere fra Finnmark mangler mot til å fortelle hvordan folket i nord forstår historien og sin samtid. Ikke engang når Russere ønsker å hedre sine falne etter krigen ved å heve et fly med frie soldater skutt ned over Berlevåg, ønsker våre myndigheter å vise storsinn – de finner det ikke naturlig i dagens situasjon. Jeg undrer på om det er bare folket i nord som evner å skille mellom to ulike hendelser med 70 år imellom: Den Røde armés frigjøring av Øst-Finnmark, Auschwitz og øvrige Europa i 1944/45, hvor over 13 millioner russere døde for vår frihet,  og dagens situasjonen mellom Russland og Ukraina.  Det er ikke bare jeg som undrer på om  NATO; EU og øvrige statsleder er ute etter en krig de kan tjene penger på. 

 

Jeg trodde aldri jeg skulle si det –men denne vinteren har jeg følt litt på skammen over hvor smålig norske politikere og andre maktpersoner kan være ovenfor våre naboer og frigjørere fra øst. På den andre siden så er det deres skam. Jeg føler stolthet over at  folk i Finnmark evner å hedre våre naboers innsats ved å feire 70 års jubileet sammen med Finnmarks frigjørere – soldater fra den Røde armé. For også 70 år etter krigen evner finnmarkingene å hedre våre naboers innsats for å frigi Finnmark, Norge og Europa. Folke i  nord står samlet, det er bare så sørgelig at politikere ved kongens bord ikke kjenner krigshistorien i nord, ei heller de samfunns bånd som binder folkene i nord sammen.  Det er så langt fra Finnmark til maktens hus i Oslo. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Svaret på noen av de neste tiårenes mest sentrale utfordringer finnes i havet, skriver Edel Elvevoll.

0
15

Mads Gilbert tar feil. Vi skal ikke legge ned de små akuttsykehusene, men bevare og videreutvikle dem, skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

0
105