Generelt ser vi at kommunenes aktive boligpolitikk har ført til mer velfungerende boligmarkeder, med større variasjon av eide og leide boliger, økt sirkulasjon og flere etableringsmuligheter.

I mange distriktskommuner er boligmarkedet til hinder for ønsket tilflytting og rekruttering. Ensidig boligtilbud, lav sirkulasjon og frykt for økonomisk tap i forbindelse med boligbygging gjør det mange steder vanskelig å møte endrede behov.   

Boligutvikling i små distriktskommuner er likevel ingen umulig oppgave. Tvert imot opplever kommuner med en aktiv og bevisst boligpolitikk at boligsatsinger virker positivt både på boligmarked og lokalsamfunn. Det viser rapporten «Samfunnsvirkninger av boligpolitikk», som Forskningsinstituttet NOVA har utarbeidet på oppdrag fra Distriktssenteret og Husbanken.

Inkludering arbeidsinnvandrere i Hasvik 

Hasvik kommune er en av ti kommuner som er kartlagt i studien. Kommunen har med hell brukt lokal boligpolitikk som virkemiddel for å trekke til seg flere innbyggere og bidra til ønsket samfunnsutvikling.

Inkludering av arbeidsinnvandrere har vært en særlig satsing i Hasvik, både i boligsatsingen og kommunens utviklingsarbeid for øvrig. Flere kommunale tiltak er prøvd ut, blant annet aktiv boligrådgivning, tilskudd til nybygg og opprustning av og økt leiepris for kommunale boliger, for å stimulere et større privat utleiemarked. Videre har kommunen tilbudt gratis barnehageplass til utenlandske tilflyttere de første ti månedene etter tilflytting, lagt til rette for norskkurs og samarbeider med frivillige lag om en rekke inkluderingstiltak.

Mer velfungerende boligmarkeder og lokale ringvirkninger
Generelt ser vi at kommunenes aktive boligpolitikk har ført til mer velfungerende boligmarkeder, med større variasjon av eide og leide boliger, økt sirkulasjon og flere etableringsmuligheter. Tiltakene handler ikke bare om nybygging, men også om nye bruksmuligheter i eksisterende bygninger, kartlegging av boligbehov, målrettet planlegging, bedre kommunal forvaltning og profesjonalisering av små, men viktige utleiemarkeder.

Vi ser også at boligsatsinger har gitt viktige lokale ringvirkninger. En positiv vilje til å støtte og drive frem initiativ har bidratt til at for eksempel private bolig- og eiendomsselskaper er blitt etablert. Lokale aktører har også utvidet sin virksomhet med nye tilbud i lokalsamfunnet. I Hasvik har for eksempel boligsatsingen og økt etablering av arbeidsinnvandrere bidratt til økt omsetning og lengre sesong for serveringsstedene i kommunen.

Boligforsyningspolitikken gir et mulighetsrom som distriktskommunene må utnytte. Det krever imidlertid evne til å se ut over det boligsosiale ansvaret og rammene for en markedsbasert boligbygging, slik mange av kommunene i studien har gjort. Det offentlige må ta initiativ og gå inn med tiltak. Ikke nødvendigvis i form av bygging av boliger eller investeringer i tomter eller infrastruktur, det kan også handle om strategier som kan «sparke i gang markedsmekanismene». Kommunen kan også spill en viktig rolle som bindeledd mellom boligsøkere, entreprenører og Husbanken.

Ingen tryllestav
Til tross for positive resultater er ikke boligsatsinger noen tryllestav. Betingelsene er ikke alltid til stede, og man kan ikke forvente at alle boligsatsinger vil gi de samme positive virkningene. I Hasvik har kommunen for eksempel forsøkt å samarbeide med private aktører om bygging og forvaltning av utleieboliger, men uten å lykkes så langt.  

Selv om kommunene har ulikt utgangspunkt, er noen forutsetninger felles for å lykkes. Kommunen må ha kunnskap og ressurser i egen administrasjon, der nye initiativ blir møtt med velvilje. Støtte fra politisk ledelse er viktig, samt god dialog utover den kommunale organisasjonen. Vi ser også at kommuner som lykkes, kombinerer økonomisk stimulering, reguleringer og aktiv kommunikasjon. Sammen med fleksibel, helhetlig bruk av Husbankens boligøkonomiske virkemidler og den kompetansen og legitimiteten som ulike former for statlig engasjement gir, er dette viktige verktøy for vellykket boligpolitikk i distriktskommuner.

Fakta:
Kommunene Hasvik, Hamarøy, Herøy i Nordland, Grong, Ringebu, Kvam, Ullensvang, Iveland, Vegårshei og Bø i Telemark har deltatt i studien «Samfunnsvirkninger av boligpolitikk». Kommunene har aktivt brukt boligpolitikk som virkemiddel for styrket samfunnsutvikling. Boligsatsingene kjennetegnes av å være brede og helhetlige. De består for eksempel av fremskaffelse av leieboliger, behovskartlegginger, boligpolitisk organisering, bedre utnyttelse av eksisterende boligmasse. Boligsatsingene er ofte del av et bredere arbeid med omdømmebygging, næringsutvikling, inkludering av innvandrere og stedsutvikling.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
315

Ideen om jernbane mellom Finnland og Norge har eksistert i flere tiår. Tornedalsrådet har jobbet med denne ideen gjennom flere år, forstudier ble gjort i 1994 og banen fikk da navnet Nordkalottbanen.

0
11