En erfaring mange har gjort seg over flere år er at de minste barnas psykiske helse ofte faller mellom flere stoler og blir en kasteball mellom ulike instanser i helsevesenet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Alle har en psykisk helse – også de minste barna

Også de minste barna har en psykiske helse som legger grunnlaget for god utvikling og fungering senere i livet. Men det kan være vanskelig å fange opp symptomer hos sped- og småbarn, og det psykiske helsetilbudet for barn under tre år er mangelfullt.

Til tross for de klare føringene fra Helse Nord, har Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved UNN enda ikke etablert et eget tilbud for de minste barna.

I likhet med eldre barn og ungdom kan også barn under tre år ha psykiske helseplager. En norsk forekomststudie viser at 7,1 % av førskolebarn kvalifiserer til en psykiatrisk diagnose, og en tilsvarende dansk studie viser at 7-11% av sped- og småbarn strever med reguleringsvansker i så stort omfang at de har behov for profesjonell hjelp. Dette til tross, tilbudet for de minste barna er fremdeles mangelfullt utbygd og barn under tre år henvises sjelden til spesialisthelsetjenesten.  

I dag har vi solid kunnskap om at grunnlaget for god psykisk helse etableres tidlig i livet. I løpet av de første to leveårene foregår en omfattende synapsedannelse i hjernen der kortikale nettverk som stimuleres vil forsterkes, mens de som ikke stimuleres tilbakedannes eller tynnes. Slik har det tidlige miljøet til barnet en avgjørende betydning for utviklingen av hjernestrukturer, og dermed også barnets fungering senere i livet. Tidlige barndomstraumer kan få alvorlige helsekonsekvenser både på kort og på lang sikt.

Sped- og småbarn kan være risikoutsatt gjennom flere faktorer, inkludert tilstander ved barnet selv, mangelfull omsorg eller miljømessige forhold, der disse faktorene ofte er tett forbundet med hverandre. Barn kommer til verden med ulike forutsetninger. Miljøpåvirkninger i svangerskapet, prematuritet, medfødt temperament og nevrologisk umodenhet har stor betydning for hvordan de er i stand til å møte verden utenfor mors liv, og hvor stort behov de har for hjelp til selvregulering. 

Noen barn er enkle å regulere mens andre har større vansker i forhold til søvn, gråt, spising, uro, eller sosial tilbaketrekning, noe som setter store krav til foreldrenes omsorgsressurser. Aleneforeldre, konfliktfylte forhold, lite sosialt nettverk, dårlig økonomi eller foreldre som selv strever med psykisk helse og vanskelige barndomserfaringer, vil ofte ha mindre tilgjengelige mestringsressurser for å hjelpe det lille barnet sitt. For noen foreldre blir det så vanskelig at de utøver vold, eller svikter på andre områder av sin omsorgsutøvelse.

Dette er årsaken til at det ofte fokuseres på samspillet mellom foreldre og barn når de minste barnas psykiske helse skal kartlegges og behovet for å sette inn hjelpetiltak vurderes. Fordi det lille barnet nylig er kommet til verden, kan det være vanskelig å avgjøre hva som er enkle og forbigående regulerings- og samspillsutfordringer som kan avhjelpes med enkle tiltak på kommunalt nivå, og hva som er komplekse og sammensatte problemer som trenger oppfølging av spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det ofte vanskelig for nybakte foreldre i en utfordrende overgangsfase å vurdere hva som er normalt og hva som gir grunn til bekymring.

En erfaring mange har gjort seg over flere år er at de minste barnas psykiske helse ofte faller mellom flere stoler og blir en kasteball mellom psykisk helsevern for barn og voksne (hvem eier problemet), mellom somatisk og psykisk helsevern (er det fysiske eller psykiske årsaker til eksempelvis spisevegring hos et barn), mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten (skal vi forebygge eller behandle), og mellom barneverntjenesten og spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det mange med et stort engasjement for de minste barna og deres foreldre, og som jobber for å få på plass et helhetlig tilbud for målgruppen. 

I Tromsø kommune er helsestasjonene og Familiens hus i kontakt med de minste barna, også de sårbare, og står på for å hjelpe dem. Likevel kreves det opplæring for å bli god til å avdekke de sårbare barna og henvise videre til spesialisthelsetjenesten. 

Gjennom prosjektmidler fra Rådet for psykisk helse/Extrastiftelsen har ansatte i Forebyggende helsetjenester blitt kurset i tidlige tegn på psykiske vansker hos sped- og småbarn. 

Høsten 2015 ble «Psykhjelpen for de minste», som er et samarbeidsprosjekt mellom Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, og Institutt for psykologi, startet opp ved Sentrum helsestasjon. Tiltaket er et psykologisk rådgivningstilbud hvis formål er å fange opp sårbare foreldre og deres små barn, kartlegge og tilby hjelp for enkle tilstander, og henvise videre når vanskene er såpass omfattende at de kvalifiserer for et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. 

Økt kunnskap om de første leveårenes betydning for psykisk helse har ført til et stort internasjonalt og nasjonalt engasjement. Internasjonalt gjennom kampanjen «The 1001 critical days» som ble lansert i Storbritannia i 2015 for å øke bevisstheten om betydningen av en god start i livet. Nasjonalt gjennom etableringen av sped- og småbarnsteam (SST) i spesialisthelsetjenesten for bedre å fange opp og gi de minste barna et behandlingstilbud. 

Ved BUP Vesterålen ble det tidlig etablert SST og i 2013 var 26 barn, av 248 henviste barn og ungdom, under 3 år. Også Sykehuset Innlandet startet tidlig opp SST, og tall fra BUP Gjøvik fra 2017 viser 50 saker for aldersgruppen 0-3 år inkludert gravide, mens BUP Hamar fikk henvist 24 barn i aldersgruppen 0-3 år. Dette viser at målrettet satsing og kompetanseheving, i samarbeid med helsestasjon og barneverntjenesten, er en forutsetning for at de minste barna henvises til spesialisthelsetjenesten.

I Tromsø kommune fødes det i underkant av 1000 barn hvert år som tilsvarer cirka 3000 barn under tre år. Ifølge forekomststudier vil 7% av disse, dvs cirka 200 barn streve med vansker som potensielt kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose og profesjonell hjelp i spesialisthelsetjenesten. 

Allerede i 2014 var ett av målene i oppdragsdokumentet til Helse Nord å etablere et eget tilbud til sped- og småbarns psykiske helse (0-3 år), og det samme målet gjentas i oppdragsdokumentet for 2016. Finnmark og Nordland har tatt oppdraget og etablert flere sped- og småbarnsteam, men dessverre er ikke dette tilfelle for Troms. 

Til tross for de klare føringene fra Helse Nord, har Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved UNN enda ikke etablert et eget tilbud for de minste barna. Dette er vanskelig å forstå i lys av de klare helsepolitiske føringene og er et svik mot de minste barna som ikke selv kan målbære sine behov.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer