Har man først vennet seg til økonomiske krykker, er det vanskelig å se hvordan man skal kunne gå uten dem.

Uenigheten var som den alltid har vært i kommunestyret i Tromsø, ikke minst under budsjettbehandling. Men én ting var samtlige partier enige om: eiendomsskatten er en usosial skatt. Til og med Jens Ingvald Olsen (Rødt) sa det, men mente i samme åndedrag at momsen er enda verre.

Men denne usosiale og upopulære skapningen som eiendomsskatten er, er særdeles vanskelig å bli kvitt. For har man først vennet seg til økonomiske krykker, er det vanskelig å se hvordan man skal kunne gå uten dem. Og for 2018 er inntekten av eiendomsskatten i Tromsø beregnet til nærmere en kvart milliard kroner. Det er ikke mulig å fri seg fra den, uten å kutte kraftig i andre deler av budsjettet.

De ble skikkelig upopulære, Ap, SV og Rødt, da de kort tid etter valget i 2015 sørget for at eiendomsskatten økte så det sved i husholdningsbudsjettene rundt i de tusen hjem. At dette kom rett etter en valgkamp hvor Ap forsikret at denne skatten ikke skulle økes, gjorde ikke saken bedre.

Nå senker de satsen en smule. Forslaget om dette kom bare noen dager før valget i høst, og utløste mange kommentarer om valgflesk og valgkamputspill. Særlig fra borgerlig side var det mange syrlige kommentarer. Og selvfølgelig var det et valgkamputspill. Men det er jo ikke ulovlig. Og ville ikke de borgerlige gjort akkurat det samme i samme situasjon? Joda.

Tromsø kommunes økonomi er på bedringens vei, det er det liten tvil om. Kommunenes Sentralforbund (KS) gir henholdsvis rødt, gult og grønt kort til kommunenes økonomiske situasjon, og Tromsø har lenge lagt i rød sektor, hvilket ikke er bra. Nå lyser det gult fra noen av parameterne til KS. Det gleder Jarle Heitmann (Ap) seg over, og det har han grunn til. Samtidig er det på sin plass å understreke at økonomien generelt er styrket i landets kommuner.

Tromsø kommune har mange utfordringer. Budsjettdebatten i kommunen viste det med all tydelighet. En helse og sosialsektor hvor overskridelsene er enorme, og hvor man har trøbbel med å få kontroll på kostnadene. Samtidig må kommunen investere i nye bygg, fasiliteter, infrastruktur og institusjoner, i takt med behov og forventninger fra en voksende befolkning. Kommunen har voksesmerter, i likhet med en del andre kommuner.

Derfor virker det utopisk å skulle kutte kraftig i eiendomsskatten nå. Opposisjonen kan mene det, men utføre det? Hvordan skal man finansiere alle investeringene og betjene lånegjelden? Hvor skal pengene tas fra? Det var alt annet enn klart under budsjettbehandlingen.

Tromsø er en dyr by å bo i. Og dyrere skal det bli. Om to år skal bomringene stå klare. Det betyr økte utgifter for alle som er avhengige av å bruke bil. Og det er ofte de med dårligst råd, barnefamilier som skal kjøre til barnehage, kulturskole, fotballtrening osv.

Dessuten lider byen av høge boligpriser. Nivået er såpass høyt at man ikke kan titte på NRK-programmet «Solgt» og tippe boligprisene med «tromsøøyne». Da bommer man grovt. Programmet er interessant fordi det forteller om huspriser i Sandefjord, Stavanger eller Arendal, og fordi det forteller oss at byen vi bor i ligger på et usedvanlig høyt prisnivå.

Høye huspriser og eiendomsskatt på toppen av det hele gjør det ekstra tyngende for boligeiere i Tromsø. 7 promille for næringsbygg, 5 for bolighus, med en liten justering ned for sistnevnte, etter kommunestyrets behandling. Det er høyere satser enn i mange andre kommuner med eiendomsskatt.

Reduksjon i eiendomsskatten kan ikke kalles skattelette, framholdt Jonas Stein (V) fra talerstolen. Han fant det besynderlig å snakke om skattelette, når man først har sørget for å øke skatten betydelig. Han mente også, i likhet med flere andre representanter, at reduksjonen som nå er vedtatt, vil favorisere de som har råd til å holde seg med dyre boliger. Det regnestykket er det liten tvil om.

Og eiendomsskatten er usosial. Først og fremst fordi den ikke tar hensyn til folks inntekt. Men dessverre er den, for Tromsøs vedkommende, knapt mulig å bli kvitt slik det økonomiske landskapet ser ut nå. Skal man dømme etter debatten i kommunestyret, er det snarere en viss risiko for at vi sitter med høyeste sats, sju promille på boliger om noen år.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13