Amerikanske Dakota-fly lander på Høybuktmoen vinteren 1945. Både flyplassen på Høybuktmoen og havna i Kirkenes kunne da benyttes til overføring av tropper og forsyninger for å hjelpe tusener av flyktninger i fjellområdene i tysk-okkuperte områder. Men det skjedde ikke. Hentet fra boken «Som en fiende mot Norge». Foto: Hjemmefrontmuseet.

De allierte sviktet nordnorske flyktninger under 2. verdenskrig

Ca. 25 000 barn, unge, voksne og eldre flyktet opp på fjell og vidde senhøstes 1944, da tyskerne brant Finnmark og Nord-Troms. De ble fullstendig sviktet.

Body bilder: 
Artikkelforfatter Øyvind Stranna Larsen har nylig gitt ut denne boka.
En norsk, militær redningsaksjon for nord-norske flyktninger i jordgammer og fjellhuler ville helt klart vært risikofylt. Men risikoen var langt større for flyktningene.

Jeg har nylig utgitt boken «Som en fiende mot Norge», med hovedfokus på den store sovjetiske oppmarsjen mot norsk grense i 1968. I ett av kapitlene går jeg også inn på forholdet til «vår store nabo i øst» gjennom tidene. Her beskriver jeg hvordan de sovjetiske styrkene frigjorde Øst-Finnmark høsten 1944, og tyskernes bruk av «den brente jords taktikk» under sin tilbaketrekking. Ved skrivingen av dette kapitlet kom jeg over svært dramatiske brev- og telegramutvekslinger mellom norske, britiske og amerikanske myndigheter på nettsidene til USS Office of the Historian. Norske myndigheter i Storbritannia forstod etter hvert hvilken forferdelig situasjon nord-norske flyktninger befant seg i. Den norske eksil-regjeringen i London forsøkte derfor gjentatte ganger å få til en alliert redningsekspedisjon. Kirkenes var jo frigjort av russerne med tilgang både til havn og flyplass. Høsten 1944 landet amerikanske Dakota-fly på Høybuktmoen flyplass, men en alliert redningsekspedisjon ble ikke iverksatt.

De norske eksil-regjeringen skriver så et brev til den britiske regjeringen 15. januar 1945. Her opplyser de om at tyske hovedstyrker har trukket seg tilbake til området Lyngenfjorden i Troms, men mindre styrker opererer lengre nordover. I brevet står det: «Under tilbaketrekkingen har tyskerne brent hus, ødelagt alle former for kommunikasjon, deportert befolkningen og på generelt grunnlag lagt områdene fullstendig øde. De som har klart å unngå deportasjon er i en ekstremt vanskelig og desperat situasjon pga. ødeleggelsen av områdene. Og de er hele tiden utsatt for tyske raid fra sjø, luft og til og med fra land.»

Norske myndigheter foreslår derfor nå å sende en kombinert norsk militær ekspedisjon til Nord-Norge for å beskytte befolkningen mot flere fiendtlige angrep. Ekspedisjonen må også ha med nødvendige forsyninger til sivile og fortsette frigjøringen av landet dersom forholdene tillater dette. Da skjer noe spesielt. Det britiske Utenriksdepartementet anmoder «British Chief of Staffs», altså den øverste britiske militære ledelsen, om å vurdere det norske forslaget «kun ut fra militære hensyn». Det gjør British Chief of Staffs, og konklusjonen ut fra «kun militære hensyn» er jo temmelig klar: Ingen ekspedisjon til Nord-Norge. Militære hensyn, ikke de humanitære, er altså avgjørende for bestemmelsen om ikke å sende norske styrker for å hjelpe tusener av nordmenn i livsfare.

Ut fra rent militære hensyn er det neppe noe stort behov for å sende tropper til Finnmark. Russerne har jaget tyskerne tilbake til Tana bru, en ny frontlinje er etablert. Og, tyskerne tenker neppe på å iverksette noe motangrep mot nord vinteren 1945. I ettertid er det særdeles trist å registrere hvordan de allierte nektet å støtte opp om en redningsaksjon. Norge hadde på denne tida meget god transportkapasitet til sjøs, faktisk verdens 4. største handelsflåte. Men, den var under britisk kommando. Norge hadde også ca. 27 000 soldater og politimenn i Utefronten. En norsk, militær redningsaksjon for nord-norske flyktninger i jordgammer og fjellhuler ville helt klart vært risikofylt. Men risikoen var langt større for flyktningene.

I ettertid karakteriserte Kong Olav de dramatiske og tragiske hendelsene i Nord-Norge som «den største katastrofen i norsk historie etter Svartedauen».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse