Barn har sine rettigheter, også når det gjelder bilder av dem på sosiale medier. (For ordens skyld: barnet på dette bildet er forespurt om å være med på et illustrasjonsfoto, og han er delvis anonymisert.) Arkivfoto: Marit Rein

Alt om mine barn?

Å dele bilder av den febersyke tiåringen i fosterstilling på sofaen, er det i tiåringens interesse? Eller er det foreldrene som ønsker seg oppmerksomhet? Ville vi funnet på å legge ut bilder av en voksen - i samme situasjon?

Å dele bilder av den febersyke tiåringen i fosterstilling på sofaen, er det i tiåringens interesse? Eller er det foreldrene som ønsker seg oppmerksomhet? Ville vi funnet på å legge ut bilder av en voksen - i samme situasjon?

Hva er det som får vanligvis oppegående foreldre til å utlevere ungene sine i sosiale medier? Tenker de aldri på at det som blir lagt ut på nettet blir der, selv om de prøver å slette både bilder og innlegg i ettertid? Reflekterer de ikke hvordan det kan oppleves når klassekameratene finner “artige” bilder av poden, den gang han var en toåring, hylende av raseri, eller utførlige beskrivelser av pottetreningen til jentungen på tre år?

Vi møter det hver dag. I blogger, på Facebook, Instagram og andre sosiale medier. Overivrige mødre og fedre (men det er mest mødrene),  legger ut bilder og informasjon, av høyst privat karakter, om barna sine. Ungene er neppe blitt spurt om de synes det er greit, og de fleste av dem aner uansett ikke hva dette går ut på eller hvilke konsekvenser det kan få for dem senere.

Flere av de såkalte mammabloggerne lever av å utlevere familielivet sitt. Selv om mange av dem er mest opptatt av seg selv, blir leserne også informert om trassalder og bleieskift, vannkopper og eksem, eller raseriutbrudd ved middagsbordet. Gode råd og tips til produkter man kan kjøpe til seg selv eller ungene, hører også med. Forretningsideen er folks interesse for andres privatliv, men det er reklamen fra produsenter av hudprodukter, bleier etc. som holder butikken gående. Barna blir med andre ord brukt kommersielt.

Også på Facebook blir unger eksponert for tusenvis av lesere. Idéen om “å dele alt” har bredt om seg, åpenhet er den nye trenden. Den kan være positiv, for all del, men da bør det vel helst handle om en selv? Har man rett til å blottstille andre, selv om det er ens egne barn? Det er jo, i realiteten, ingen grenser for hvem som kan se innleggene. Det som er delt av noen, kan deles av flere. Barna må leve med at informasjonen om dem er tilgjengelig for alle. Og bilder kan misbrukes.

Rådgiver i Redd Barna, Kaja Hegg, sier til Aftenposten at foreldre bør sette seg i barnas sted før de deler bilder av dem på nettet. - Spør deg selv om du hadde likt at andre deler et lignende bilde av deg - eller om du gjør det kun av egen interesse, sier Hegg.

Sosiale medier ekspert Hans-Petter Nygård-Hansen anbefaler foreldre å stille seg selv noen kontrollspørsmål for de trykker på publiseringsknappen: Har bildet en verdi for andre? Kan det feiltolkes på noen måte? Kan barnet bruke bildet mot deg når det blir eldre?

Loven sier at når barnet er under 15 år, er det foreldrene som bestemmer om og hvordan de skal eksponeres på nettet. Men - og det er et stor men her: alle barn har rett til privatliv. De har dessuten medbestemmelsesrett når de blir gamle nok, blant annet når det gjelder publisering av bilder av dem. Videre er det slik at alle handlinger som angår barn skal være til barnets beste.

Det er definitivt ikke til barnets beste verken å bli fotografert i alle tenkelige sammenhenger, eller å få bilder av seg selv, i alle mulige tilstander publisert på nettet. Bilder kan misbrukes, blant annet til mobbing. Og nettmobbing er et stadig voksende problem.

I redaktørstyrte medier er bruk av bilder av barn i nyhetssammenheng, sterkt regulert. Seriøse aviser, radio- og tv-kanaler opererer i henhold til pressens egen Vær Varsom-plakat.  Det betyr at vi i media skal  innrette oss etter dette etiske regelverket som bransjen selv har satt. I punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten heter det:

 ” Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Det gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.”

Når noen mener regelverket er brutt, kan de klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU).  I Basen til PFU finnes 91 saker der norske medier er felt eller har fått kritikk for nettopp brudd på punkt 4.8. I noen av sakene selv om foreldrene har gitt sitt samtykke til eksponeringen. Det holder nødvendigvis  ikke med tillatelse fra foreldrene.

For barn er uansett ikke foreldrenes eiendom. De har sine rettigheter som skal respekteres. Å dele bilder av den febersyke tiåringen i fosterstilling på sofaen, er det i tiåringens interesse? Eller er det foreldrene som ønsker seg oppmerksomhet? Ville vi funnet på å legge ut bilder av en voksen - i samme situasjon?

Barn har rett til personvern og integritet. For foreldre og besteforeldre handler det derfor om nettvett.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer