Når lokale politikere med tilhørighet hos enten Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og ikke minst Venstre, forsøker å legge ansvaret for nedlagte ruter på flyselskapene, er det direkte umoralsk.

Befolkningen i Nord-Norge merker nå at økte avgifter gjør det tyngre å holde fly i lufta på strekninger med lav lønnsomhet. Luftfarten er klar til å ta sitt klimaansvar og vil ha tiltak som rammer utslippet, ikke passasjerene.

På en flyvning mellom Bodø og Stokmarknes med en Dash-8 utgjorde avgiftene i 2012 3 869 kroner. Fem år senere er de på 6 399, en økning på 64 prosent. Det aller meste av dette skyldes flypassasjeravgiften på 80 kroner per passasjer som ble innført i sommer. Dash-8 har 39 seter, og i vårt regnestykke har vi antatt at det er 60 prosent fullt og at 20 prosent av passasjerene er transferpassasjerer, som ikke skal betale flypassasjeravgift.

For en større maskin mellom Oslo og Trondheim med 186 seter utgjør avgiftene per flyvning nesten 35 000 kroner, en økning på 49 prosent. Her har vi har regnet med at flyet er 75 prosent fullt og at en fjerdedel er transferpassasjerer, som ikke skal betale flypassasjeravgift.

Hvis noen lokalpolitikere tror at en økning i avgiftene på 50-64 prosent ikke betyr noe, tar de feil. I Norge har vi konkurranse i luftfarten, derfor kan ikke et selskap bare legge hele avgiftsøkningen på billetten. Selskapene må gjøre to vurderinger: Hvor mye tør vi øke prisene og hvor mye vil dette redusere trafikken? Etter å ha multiplisert tapet per billett med tapet av antall reisende, vil de sitte igjen med svaret på hvilke flyruter som fremdeles vil være lønnsomme.

Dessverre ser vi at mye av det reduserte rutetilbudet vil ramme innbyggerne i nord, og ved de mindre byene i Sør-Norge. Det største tapet påføres imidlertid eierne, de ansatte og de som sogner til den private Rygge flyplass i Østfold.  En flyplass med et omland på cirka én million reisende må legges ned som følge av flypassasjeravgiften.

Når lokale politikere med tilhørighet hos enten Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og ikke minst Venstre, forsøker å legge ansvaret for nedlagte ruter på flyselskapene, er det direkte umoralsk. Vi sa ifra at Rygge ville bli nedlagt, vi sa ifra at avgiften ville gi fire til seks prosent lavere trafikk og vi sa ifra at det ville ramme de minst lønnsomme rutene.

Kan vi lære av dette og forsøke å bli enige om tiltak som virker på utslippet og ikke først og fremst rammer passasjerene?

Norges klimapolitikk er blitt en del av EUs klimapolitikk, og Norge har fått fastlagt mål om utslipp av EU frem til 2030. Norsk luftfart ønsker å bidra til at Norge når disse målene, selv om vi også er omfattet av EUs kvotehandel.

Innen 2030 skal utslipp fra transportsektoren, landbruket og andre sektorer som ikke deltar i EUs handel med CO2-kvoter redusere utslippet med 40 prosent i Norge. Regjeringen har slått fast at dette ikke lar seg gjøre med dagens virkemidler.

Da kan man enten kjøre på med mer av dagens medisin, eller prøve noe annet. Både regjeringen, Kristelig Folkeparti og særlig Venstre vil ha (mye) mer av det samme. Norsk luftfart foreslår å kombinere dagens avgifter med incentiver: La oss få bruke avgiftene til å iverksette tiltak som vil gi reduserte klimagassutslipp.

Dette kan gjøres ved at avgiftene, som fortsatt skal betales, settes inn på et fond som næringslivets organisasjoner skal bruke til å støtte tiltak som vil gi lavere klimagassutslipp. NHO, LO og flere andre organisasjoner har stilt seg bak dette forslaget.

NHO Luftfart har tidligere lansert et slik CO2-fond, der CO2-avgiften på flyreiser brukes til å finansiere innblanding av bio-jetfuel til fly. Det er ennå liten tilgang på bio-jetfuel, men vi får begynne i det små og stimulere til økt produksjon. Bio-jetfuel er i dag så mye dyrere enn vanlig drivstoff at det ikke vil hjelpe å øke CO2-avgiften med én krone eller mer. For å gjøre bio-jetfuel konkurransedyktig på pris, må avgiften på fossilt drivstoff settes så høyt at det i praksis vil bety å ta livet av luftfarten i Norge.

Det kan ingen være tjent med.

Et CO2-fond vil også omfatte hele transportsektoren på land, sjøen og i luften. Det vi kunne brukes til å støtte innføring av elektriske lastebiler, elektriske ferger og fiskebåter og andre lavutslippsløsninger som biogass og bærekraftig biodrivstoff til flyene.

Pengene vil bli brukt der klimaeffekten er størst, slik at Norge både når sine klimamål og utvikler et mer moderne og energieffektivt samfunn.

CO2-fondet er et virkemiddel som virker, både for å redusere klimagassutslippene og for å modernisere norsk næringsliv.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

0
114

Åge Thorsen retter i et innlegg i Nordlys en rekke spørsmål ved ønsket om å starte et masterprogram i luftfartsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet.

2
22