For det første legger ambassadørens utsagn om at norske byer kan bli atombombemål en viss demper på den gode stemningen som vi i fellesskap bør søke.

Den russiske ambassadøren i Norge er bekymret. Den Russiske Føderasjons Ekstraordinære og Befullmektigede Ambassadør i Kongeriket Norge (for å bruke den offisielle tittelen), Teimuraz Otarovich Ramishvili, har i flere sammenhenger den siste tiden gitt markante uttrykk for disse bekymringene. Det har skjedd i pressemeldinger fra ambassaden og intervjuer ambassadøren selv har gitt. Alle hans bekymringer er knyttet opp til den forsvars- og sikkerhetspolitikken Norge nå fører.

Den russiske ambassadøren tilrådte sin stilling ved Russlands ambassade i Norge i november 2016. Ganske raskt etter innsettelsen har ambassadøren tatt i bruk svært sterke vendinger når han omtaler den norske forsvarspolitikken. Hans innvendinger handler bl.a. om de 330 amerikanske marinesoldatene som er forlagt på Værnes, om alliert deltakelse i militærøvelser i Finnmark, om den planlagte styrkingen av Grensevakten i Sør-Varanger og om et påstått norsk bidrag til amerikanernes rakettskjold i Europa. Dessuten er ambassadøren lei av hele tiden å høre fra norsk side at vi ikke liker Russlands agering i Ukraina og annekteringen av Krim.

Norge og Russland er naboland og kommer til å være det til evig tid. Derfor er det viktig at vi er vel forlikte naboer, som samarbeider og har en god dialog med hverandre. Særlig i nord, der våre to land grenser til hverandre, er det gode naboskapet særlig viktig og verdifullt. Vi som bor i nord ønsker en åpen og ærlig dialog og vil gjerne være våre russiske venner til hjelp dersom det skulle behøves. Nordlys vil derfor bidra til om mulig å berolige ambassadøren med hensyn til hans bekymringer.

I den sammenheng vil vi peke på at Russland og det russiske forsvaret ikke er så ille ute som ambassadøren synes å frykte. De seneste årene har Russland foretatt en massiv militarisering og opprustning i Arktis, med nye atomubåter, nye marinefartøyer, nye arktiske brigader, nye marinebaser og nye baser for det russiske luftvåpenet. Dessuten har også FSB nylig fått sitt eget fartøy som er dedikert til å utføre oppdrag i Arktis. Denne opptrappingen vil fortsette med ytterligere utbygging av militære baser de neste årene. I 2018 skal Russland også ha bygget sitt eget rakettskjold i Arktis, ifølge Izvestia.

Alt dette tatt i betraktning har vi vanskelig for å se at 330 amerikanske marinesoldater på Værnes, samt Grensevakten i Sør-Varanger, som med tiden skal påplusses et jegerkompani, i hovedsak bestående av vernepliktige – alt i alt kanskje  500-600 stridende soldater – skal bety en så overhengende trussel at ambassadørens nattesøvn trenger å lide. Vi håper med dette at vi kan bidra til å dempe ambassadørens bekymringer og virke til litt beroligelse overfor vår store nabo i nord.

Dersom vi i all vennskapelighet får lov til å anføre en kritisk merknad overfor ambassadøren, vil vi uttrykke en egen bekymring når det gjelder hans anmerkninger og Russlands holdning til små nabostater. For det første legger ambassadørens utsagn om at norske byer kan bli atombombemål en viss demper på den gode stemningen som vi i fellesskap bør søke. Det andre punktet vi vil anføre er at vi synes det er noe vanskelig å akseptere Russlands generelle forventninger om at små nabostater plikter å føre en politikk som tar tilbørlig hensyn til Russlands interesser. Vi ønsker å videreføre det historisk gode og fredelige forholdet mellom våre to land, men ber vår store venn i øst om å respektere Norges suverenitet, også når det gjelder å bestemme vår egen forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge utgjør ingen trussel mot Russland og vil aldri kunne utgjøre en. Da bør også den russiske ambassadør her i landet avstå fra å skyte spurv med verbale kanoner.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Den norske - og særlig den nordnorske - debatten rundt samiske spørsmål har en tendens til å bevege seg langs fastlåste og beklagelig forutsigbare linjer.

8
714

Nord-Norge har hatt høyeste prioritet hos våre ulike regjeringer siden 2005. Men hvorfor griper ikke landsdelen sjøl sin historiske sjanse, spør John Arne Markussen.

5
274