Framtiden for Andøya er ikke Andøya flystasjon. Framtiden for Andøya er det som kan bli Norges svar på Kennedy Space Center. Framtiden er en aktivitet som har et potensial på fra 300 til 800 ansatte, skriver Fremovers Ragnar Bøifot. Bildet viser flystasjonens Orion-mannskap. Foto: Forsvaret

Andøya står igjen som den store taperen

Etter forsvarsforliket er det skapt et inntrykk av at langtidsplanen handler om én ting: Nedleggelsen av Andøya flystasjon.

Allerede for 20 år siden ble det foreslått å legge ned Andøya flystasjon. Luftforsvarets plan for en omfattende reorganisering hadde navnet «Føniks», og Andøya flystasjon ble anbefalt lagt ned når de gamle maritime patruljeflyene P-3 Orion skulle fases ut. 

For to år siden la regjeringen fram sin langtidsplan. Samtidig som det var klart at de maritime patruljeflyene skulle fases ut og nye kjøpes inn, ble Andøya flystasjon foreslått nedlagt. Langtidsplanen for forsvarssektoren ble vedtatt i Stortinget høsten 2016, og et bredt forsvarsforlik konkluderte, blant annet, med at de nye maritime patruljeflyene skulle ha sin base på Evenes.

Etter forsvarsforliket er det skapt et inntrykk av at langtidsplanen handler om én ting: Nedleggelsen av Andøya flystasjon.

Langtidsplanen for forsvarssektoren handler om mye mer. Med et budsjett på rundt 1.000 milliarder kroner over planperioden på 20 år, blir nedleggelsen av Andøya en parentes. Men de syv milliardene det vil koste å beholde flystasjonen er penger Forsvaret ønsker å bruke mer fornuftig. Etter forsvarsforliket er det skapt et inntrykk av at langtidsplanen handler om én ting: Nedleggelsen av Andøya flystasjon

For den som evner å se bak at en flyskvadron skal flytte fra én base til en annen, ligger det en strategisk beslutning bak å samle kampfly og maritime patruljefly på ett sted. På Evenes. Ofoten er et viktig mottaksområde for allierte styrker, både sjøveien og med fly.

I Ofoten ligger også Sjøforsvarets nordligste base: Ramsund orlogsstasjon. Hæren er nærmeste nabo i nord. Luftforsvaret ønsker å kraftsamle sine ressurser på Evenes som skal beskyttes av luftvern.

Blant bedrevitende, også blant populistiske politiske kommentatorer, sist i Nordlys, blir de militærfaglige vurderingene med blant annet luftvern, kalt bortforklaringer.

At forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen ønsker å kraftsamle sine ressurser, og også begrunner behovet for luftvern, blir forklart med at admiralen ikke har kunnskap, og at han er satt under politisk press for å gi nedleggelsen av Andøya flystasjon et politisk alibi.

– Kampfly og maritime patruljefly er sårbare når de står på bakken. Med Evenes får vi en base beskyttet med luftvern, som øker muligheten for at flyene er tilgjengelig for operasjoner også i krise og høyintensitetsoperasjoner, skriver forsvarssjefen på Forsvarets hjemmeside.

Militærfaglige argumenter, som i en ikke ulik sikkerhetspolitisk situasjon vi hadde for få år tilbake ble sett på som en selvfølgelighet, blir nå møtt med beskyldninger om inkompetanse.

Den får velge å stole på kunnskapen til landets forsvarssjef – den som vil.

Senterpartiets forsvarspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete har fram til nå vært hærfører for en omkamp om nedleggelsen av Andøya flystasjon. Etter hvert fikk hun også med seg en hale av dårlig utrustede soldater fra Arbeiderpartiet. Det var et falskt håp, men et håp som Senterpartiet fikk god uttelling for under stortingsvalget.

Da Arbeiderpartiet stortingsgruppe sist onsdag ble enige om å sette punktum, og å stå ved det forsvarspolitiske forliket fra november i 2016, ble det gjort uten avstemning i gruppen. For Arbeiderpartiet har aldri vært kjent som et parti som kjemper omkamper. Sammen med Høyre har partiet tradisjon for forlik, som da Bodø hovedflystasjon ble lagt ned i 2012. Den gang ble forliket styrt av Arbeiderpartiet – og Senterpartiet. Selv ikke Fremskrittspartiet lot trusler om omkamp bli mer enn nettopp bare trusler.

Arbeiderpartiets svake håndtering av et forsvarspolitisk forlik, der de fikk kjempet inn en sikkerhetsventil som merknad til vedtaket i Stortinget, bør gå over i historien som lærdom.

At Arbeiderpartiet nå blir beskyldt for å legge ned Andøya en gang til, etter første gang i 2016, vil neppe skade partiet så mye som enkelte later å tro. Den politiske kostnaden ville blitt atskillig større om partiet hadde gått fra forliket med regjeringspartiene i 2016.

Tilbake står Andøya igjen som den store taperen. Forledet av Senterpartiet og et knippe støttespillere, har Andøya tapt to år om kampen for framtiden.

Framtiden for Andøya er ikke Andøya flystasjon. Framtiden for Andøya er det som kan bli Norges svar på Kennedy Space Center. Framtiden er en aktivitet som har et potensial på fra 300 til 800 ansatte.

Hvorfor maler ingen bildet av framtiden for Andøya, men heller håpet om en omkamp som aldri kommer? Vel. Spør Senterpartiet, landsdelens toneangivende politiske kommentatorer, pensjonerte generaler og flaggkommandører. De sitter nok med svaret. Også her.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse