Finnmark fylkesting 21. juni 2018 i Alta: Her stemmes det imot å utnevne medlemmer til fellesnemnda. Foto: Oddgeir Isaksen, iFinnmark

Mer enn noen gang har det vært viktig å stå opp mot en sentraliseringspolitikk som folk i Finnmark føler både på kropp og lommebok

Mer enn noen gang har det vært viktig å stå opp mot en sentraliseringspolitikk som folk i Finnmark føler både på kropp og lommebok.

Det er noe nedlatende i Skjalg Fjellheims kommentar i Nordnorsk debatt, “Hardt mot hardt fra Mæland”. Han mer enn antyder at Finnmark fylkesting og Finnmark Arbeiderparti fører en uansvarlig politikk som kan koste dyrt. Dette ville aldri skjedd med velsignelse fra verken Jens Stoltenberg eller Karl Eirik Schjøtt-Pedersen dersom de satt i styringa, hevder han. Troms AP, derimot, er de ansvarlige som hadde håpet at Youngstorget skulle gripe inn og rettlede Finnmark AP til å innta en ansvarlig posisjon.

Men, hvorfor trenger Finnmark AP rettledning fra Youngstorget, når det er Finnmark Arbeiderparti som fremmer det AP nasjonalt har vedtatt og stemt for på Stortinget? Er det noen som har satt partidemokratiet ut av spill, er det Troms AP som viser en større lojalitet til en mørkeblå regjering enn til Arbeiderpartiets vedtatte politikk og til 87 prosent av Finnmarks befolkning – i den grad slike tall har betydning for et fylkesparti som tar mål av seg å være et bredt masseparti.

Arbeiderbevegelsen har alltid stått sterkt i nord, men etter at Troms AP så til de grader har tilsidesatt sosialdemokratisk ideologi og praktisk er det grunn til å tro at posisjonen vil svekkes. For arbeiderbevegelsen har aldri hentet sin oppslutning i symbolpolitikken som skapes blant samfunnsgrupper som kan ta seg rå til å delta på identitetsskapende næringslivskonferanser. Oppslutningen har sin basis blant fiskere, bønder og arbeidere. Samfunnsgrupper som i Finnmark har fått nok av mørkeblå kolonialistisk politikk på nær sagt alle samfunnsområder. Verken Fjellheim eller Troms AP ser ut til å ta dette særlig alvorlig. Fjellheim hevder videre at Ragnhild Vassvik ikke har noen politisk fremtid i det nye storfylket. Nå håper nå jeg at det aldri blir et slikt fylke, men hvis det verst tenkelige skulle skje, er det nettopp politikere som Ragnhild Vassvik, Helga Pedersen, Kirsti Bergstø med flere vi trenger. Sterke politiske stemmer som har vist både evne og vilje til å ta opp kampen mot regjeringas menneskefiendtlige politikk overfor Finnmark, og som har gitt motstandskampen i Finnmark både retning og kraft.

Mer enn noen gang har det vært viktig å stå opp mot en sentraliseringspolitikk som folk i Finnmark føler både på kropp og lommebok. Kampen for Finnmark handler om mer enn identitet. Det handler om at vi i Finnmark skal kunne utforme vår egen fremtid gjennom våre egne demokratiske institusjoner. Slike institusjoner trenger vi. De siste dagers hendelser har vist med all tydelighet at regjeringen ikke ønsker oss i Finnmark særlig godt. I den grad de tilgodeser oss på noen som helst måte er det gjerne med en sikkerhetspolitisk begrunnelse som først av alt demonstrerer hvilken grunnleggende mistillit de sentrale myndigheter (fortsatt) har til oss som bor langs flere grenser.

Dersom demokrati og anstendighet er et mål for politikken må dette bety at Troms fylkeskommune selv tar initiativ til ikke å møte i nemnda. I anstendighetens navn bør derfor Troms fylkeskommune avblåse undergravingen av Finnmark som en demokratisk arena.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse