Ap i dag: Føre var eller etter snar?

Ungdommene i Natur og Ungdom og AUF, og mange kommunestyrer i Lofoten, på Senja og andre steder i landet som ønsker et fortsatt oljefritt LoVeSe, forfekter de prinsippene som visjonære politikere i Arbeiderpartiet har fått nedfelt i skoleverket og andre steder i forvaltningen.

Fra barnsben av har mange av oss fått høre av mødrene våre at: «Det er bedre å være føre var enn etter snar». Arbeiderpartiets «landsmoder», Gro Harlem Brundtland, arbeidet for å fremme en bærekraftig utvikling i regi av FN i den såkalte «Brundtland-rapporten»: Vår felles framtid. Føre-var-prinsippet er et viktig element i tanken om en «Bærekraftig utvikling». I de senere år synes det som om at det vært en dreining i deler av Ap bort fra «Føre-var-prinsippet» og over til det jeg vil kalle «Etter-snar-prinsippet».

Arbeiderparti-statsråden Gudmund Hernes gikk i bresjen for å få innbakt «Det miljøbevisste menneske» i den generelle delen av læreplanen fra 1994 som gir overordnede mål for opplæringen.

Vi har nå ungdom, blant annet i AUF og Natur og Ungdom, som har gått gjennom hele læringsløpet der de har måttet ta stilling til prinsippene bak Hernes og Brundtlands tenking. Føre-var-prinsippet går ut på at «når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig, men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden

Moralsk uakseptabel skade vil si skade på mennesker eller miljø som truer menneskers liv eller helse (for eksempel snøras i Longyearbyen på grunn av klimaendringer), eller er alvorlig og i praksis uopprettelig (for eksempel klimaendringer), eller er urettferdig mot nålevende og framtidige generasjoner (for eksempel å bruke opp alle de lett tilgjengelige fossile ressurser i løpet av et par-tre generasjoner), eller utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til dem som rammes. Sistnevnte kan for eksempel være å true livsgrunnlaget til folk i kommunene i Lofoten ved å eksponere dem for oljevirksomhet som truer næringsgrunnlaget og omdømmet til fiskeri-, reiselivs- og oppdrettsnæringene gjennom arealkonflikter (sikkerhetssoner og seismikk) eller mulige utslipp av olje i stor eller liten skala.

Ap i de senere år, med folk som Karl Eirik Schøtt-Pedersen, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen, har vært pådrivere for å få opp olje og gass så fort som mulig, «mens den ennå er noe verdt». Det er en type økonomisk tenkning der man gambler på at andre land tar ansvar for å motvirke den globale oppvarmingen, eller at man ved oljeutslipp kan være «Etter-snar» med oljelenser, dispergeringsmidler som får olje til å løse seg opp, eller gi erstatninger for ulempene for fiskeri ved seismikk.

Ungdommene i Natur og Ungdom og AUF, og mange kommunestyrer i Lofoten, på Senja og andre steder i landet som ønsker et fortsatt oljefritt LoVeSe, forfekter de prinsippene som visjonære politikere i Arbeiderpartiet har fått nedfelt i skoleverket og andre steder i forvaltningen. Det å styre etter prinsippene for en Bærekraftig utvikling er ikke det samme som å styre etter følelser, som motstandere av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ofte blir beskyldt for.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer