Ap i dag: Føre var eller etter snar?

Ungdommene i Natur og Ungdom og AUF, og mange kommunestyrer i Lofoten, på Senja og andre steder i landet som ønsker et fortsatt oljefritt LoVeSe, forfekter de prinsippene som visjonære politikere i Arbeiderpartiet har fått nedfelt i skoleverket og andre steder i forvaltningen.

Fra barnsben av har mange av oss fått høre av mødrene våre at: «Det er bedre å være føre var enn etter snar». Arbeiderpartiets «landsmoder», Gro Harlem Brundtland, arbeidet for å fremme en bærekraftig utvikling i regi av FN i den såkalte «Brundtland-rapporten»: Vår felles framtid. Føre-var-prinsippet er et viktig element i tanken om en «Bærekraftig utvikling». I de senere år synes det som om at det vært en dreining i deler av Ap bort fra «Føre-var-prinsippet» og over til det jeg vil kalle «Etter-snar-prinsippet».

Arbeiderparti-statsråden Gudmund Hernes gikk i bresjen for å få innbakt «Det miljøbevisste menneske» i den generelle delen av læreplanen fra 1994 som gir overordnede mål for opplæringen.

Vi har nå ungdom, blant annet i AUF og Natur og Ungdom, som har gått gjennom hele læringsløpet der de har måttet ta stilling til prinsippene bak Hernes og Brundtlands tenking. Føre-var-prinsippet går ut på at «når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig, men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden

Moralsk uakseptabel skade vil si skade på mennesker eller miljø som truer menneskers liv eller helse (for eksempel snøras i Longyearbyen på grunn av klimaendringer), eller er alvorlig og i praksis uopprettelig (for eksempel klimaendringer), eller er urettferdig mot nålevende og framtidige generasjoner (for eksempel å bruke opp alle de lett tilgjengelige fossile ressurser i løpet av et par-tre generasjoner), eller utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til dem som rammes. Sistnevnte kan for eksempel være å true livsgrunnlaget til folk i kommunene i Lofoten ved å eksponere dem for oljevirksomhet som truer næringsgrunnlaget og omdømmet til fiskeri-, reiselivs- og oppdrettsnæringene gjennom arealkonflikter (sikkerhetssoner og seismikk) eller mulige utslipp av olje i stor eller liten skala.

Ap i de senere år, med folk som Karl Eirik Schøtt-Pedersen, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen, har vært pådrivere for å få opp olje og gass så fort som mulig, «mens den ennå er noe verdt». Det er en type økonomisk tenkning der man gambler på at andre land tar ansvar for å motvirke den globale oppvarmingen, eller at man ved oljeutslipp kan være «Etter-snar» med oljelenser, dispergeringsmidler som får olje til å løse seg opp, eller gi erstatninger for ulempene for fiskeri ved seismikk.

Ungdommene i Natur og Ungdom og AUF, og mange kommunestyrer i Lofoten, på Senja og andre steder i landet som ønsker et fortsatt oljefritt LoVeSe, forfekter de prinsippene som visjonære politikere i Arbeiderpartiet har fått nedfelt i skoleverket og andre steder i forvaltningen. Det å styre etter prinsippene for en Bærekraftig utvikling er ikke det samme som å styre etter følelser, som motstandere av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ofte blir beskyldt for.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!