Regjeringen finner stadig nye saker for å søke konflikt med distrikts-Norge.

Per Sandberg hadde selv lagt ballen på straffemerket. Torsdag dro Ap-leder Jonas Gahr Støre til Bodø for å sette ballen i den åpne trålposen. Det ble et godt politisk sjyvær for partilederen.  Politisk er dette enkel matematikk: I nord blir dette oppfattet som et signal om at Støre stiller seg på kystfolkets side i kampen mot en regjering som ser ut til å ha en utømmelig kilde der man henter frem nye kampsaker for å søke konflikt med distrikts-Norge. 

Det virker nå klart at fiskeriminister Per Sandberg (FrP)  ikke vil kunne samle et flertall på Stortinget bak sitt forslag om å løse trålerne i Nord-Norge fra plikten til å levere og bearbeide fisken i landsdelen. Hvordan en regjering kan finne på å legge en så følsom sak på bordet få måneder før et stortingsvalg, er et åpent spørsmål. 

I trålrederiene river de seg i håret. Der ser de jo at den opprivende pliktdebatten, ved inngangen til valgkampen, har mobilisert sterke motkrefter i nord og forsterket symbolikken der den gamle nordnorske offerfortellingen er mobilisert med full kraft.

Per Sandberg  gikk rett i samme fella som en annen trønder, Ole Robert Reitan og Rema 1000. I nord er torsken og Mack-ølet to sider av samme sak.  Den som tukler med slike fyrtårn for nordnorsk identitet, vil bli straffet, hardt og brutalt.

Venstre kommer derfor ikke til å støtte Sandberg. Og dersom KrF gjør det, kan Dagrun Eriksen kjøre hjem til Sørlandet med bobilen sin med det samme. Da vil hun ikke ha noen sjanse til å kapre stortingsmandat i Nordland.

Senterpartiet er – når det kommer til primærnæringene - mest opptatte av bøndene og har som vanlig ikke vært på ballen når det gjelder kyst- og fiskeripolitikk.

Dermed har bordet vært dekket for Arbeiderpartiet, som bruker saken for det den er verdt, som en mulighet til å  markere forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Høyre/Frp. Og det klarer Støre nå godt.

Det er utvilsomt godt nytt for Nord-Norge at Jonas Gahr Støre slår ettertrykkelig fast at fisken tilhører kystsamfunnene, og at kvotene skal bli igjen i nord.

Gjennom å holde fast ved dette som hovedprinsipp, markerer Ap-lederen også hvilke alternativer vi står overfor. Det står mellom å avvikle de store verdiene kystbefolkningen har hevd på  – eller forhindre at en liten gruppe priviligerte redere får en uakseptabel økonomisk gevinst av kvoterettigheter som historisk ble tildelt med utgangspunkt  i nordnorske kystsamfunn.

Det ligger i Arbeiderpartiets genetikk å forene ulike hensyn. Det ser vi også i denne saken. Men da står man også i fare for å gjøre justeringer på et system som ikke fungerer. Og dagens forslag representerer ikke noe linjeskifte fra partiet i fiskeripolitikken.

Det man kan stille spørsmål ved, er dette: Å beholde og endog styrke et pliktsystem, som minner om dysfunksjonell planøkonomi i et globalisert marked, kan det virkelig være noe langsiktig svar på de framtidige utfordringene i næringen?

Det er også viktig å huske at Ap her har mye å forsvare i denne gamle nordnorske hengemyra. Pliktene og regelverket er konstruert av Arbeiderpartiet. Og Ap-ledelsen og LO var instrumentelle da Kjell Inge Røkke ble sluppet inn i nordnorsk fiskerinæring på 1990-tallet. Den gang hadde historikere ved Universitetet i Tromsø nettopp gitt ut det bindsterke verket om nordnorsk kulturhistorie og “Det gjenstridge folket”. Ottar Brox mente at tittelen istedet burde vært “Det lettlurte folket.”

For de seige og bitre konfliktene som pakten med trålrederiene har påført Nord-Norge, kan ingen beskrive bedre enn Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen, slik han gjorde i et følelsesladet innlegg på et godt besøkt folkemøte i Tromsø onsdag kveld.

Det har ifølge Jakobsen blitt mer og mer åpenbart at rederienes hovedanliggende ikke har vært å drive filetfabrikker i nord, men å få tilgang til den formidable verdien som ligger i torsken, en naturressurs som fornyer seg selv til evig tid, subsidiert av Vår Herre og ikke den norske stat.

Spørsmålet er hvorfor Arbeiderpartiet tviholder på et antikvarisk pliktsystem som fremstår som utdatert, og aldri kommer til å fungere, tross i alle gode intensjoner om «modernisering og justering». 

Den opplagte løsningen burde vært å foreta en massiv refordeling og omfordeling av kvotene som disponeres av de tidligere industri-eide trålerne, til de flåtegruppene i den moderne nordnorske kystflåten, som både har lokalt eierskap og er fullt ut i stand til å levere ferskt råstoff store deler av året. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
248

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
12