Utviklingen der noen grupper faller utenfor arbeidslivet er ikke bærekraftig. Velferdsstaten står overfor store utfordringer med kommende eldrebølge og fallende oljeinntekter.

Arbeidslinja og dagpengene

Hvis forslaget om endringer i dagpengeordningen blir en realitet, må det være en forutsetning at det evalueres skikkelig etter at et år er gått.

Det som holder velferdsstaten i live, er at folk er i jobb.

Regjeringen vil endre reglene for opptjening av dagpenger. I sitt forslag til statsbudsjett ligger det inne et kostnadskutt på 305 millioner kroner. Med dagens system beregnes dagpengesatsen ut fra hva man har tjent de siste tre årene, nå vil regjeringen endre dette til å gjelde bare siste år. Da må man ha tjent minst 140.000.- kroner for å ha krav på dagpenger. Som arbeidsinntekt skal heretter også sykepenger, pleiepenger, opplærings- og omsorgspenger telle med.

Formålet med endringen er å få flere arbeidsledige raskere ut i jobb, og færre avhengige av ytelser fra NAV. Det skal lønne seg å jobbe, og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), mener økonomisk motivasjon er viktig for å hindre at folk blir værende på dagpenger. Hun understreker at ordningen gjelder friske, arbeidsføre mennesker. Hun påpeker også at ordningen ikke skal ramme de som allerede har fått innvilget dagpenger, men kun nye søkere fra neste år av.

Ifølge Arbeids og sosialdepartementets egne beregninger, vil de nye reglene føre til at 19000 personer vil få lavere utbetaling av dagpenger enn i dag. 3500 personer vil ikke få dagpenger i det hele tatt, fordi de ikke har tjent nok foregående år. Kritikken mot regjeringens forslag har derfor vært sterk fra enkelte hold.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er en av dem som er kritisk. Han frykter at ordningen kan føre til varig utenforskap i arbeidslivet for enkelte. Han peker også på at presset på andre offentlige ytelser, som sykepenger og sosialhjelp, kan øke. Dermed flyttes bare den offentlige regningen fra et budsjett til et annet. Risikoen er at noen av kostnadene sendes over til en kommunesektor hvor økonomien fra før av er anstrengt.

Flere forskere deler LO-lederens bekymringer. Arbeids- og sosialministeren mener imidlertid at endringene vil styrke den såkalte arbeidslinjen, og gjøre at flest mulig kommer ut i lønnet arbeid. Hun sier til Dagens Næringsliv at endringen i dagpengeordningen bare er ett av flere virkemidler som regjeringen tar i bruk. Individuell oppfølging, subsidier i form av lønnstilskudd til arbeidsgivere og sanksjoner, er også tiltak som i sum skal bidra til at flere kommer i jobb.

Det er få alternative forslag å spore hos dem som kritiserer de foreslåtte endringene. Alternativet ser derimot ut til å være at alt skal forbli som det er i dag. Det kan det dessverre ikke. Det som holder velferdsstaten i live, er at folk er i jobb. Utviklingen der noen grupper faller utenfor arbeidslivet er ikke bærekraftig. I neste års statsbudsjett ligger det hele 13 milliarder i bevilgning til dagpenger. Velferdsstaten står overfor store utfordringer med kommende eldrebølge og fallende oljeinntekter.

Det er heller ikke utidig å stille krav til folk som søker dagpenger. Vi forutsetter imidlertid at hvis forslaget til regjeringen blir en realitet, så må det evalueres skikkelig etter at et år er gått. Dersom det viser seg å ikke virke, men tvert imot rammer de aller svakeste og bare flytter kostnadene over på andre budsjetter, er heller ikke Hauglies løsning bærekraftig.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!