Sikkerhets- og forsvarssituasjonen er det beste argument på lenge for at Norge må bryte ut av sin selvpålagte isolasjonisme mot den politiske integrasjonen i Europa, skriver Einar Sørensen. Bildet viser artillerister som banker is av kanonen om bord på KV Svalbard. Foto: Håkon Kjøllmoen, Forsvaret

Arktis på sidelinjen i et EU-dominert NATO

Brussel-møter i ny og ne for uten-forlandet Norge er ikke tilstrekkelig lenger

Hvem bryr seg om Arktis, spør Oddvar Nygård i Nordlys for 8. november. Svaret er dessverre færre og færre, tross at norske myndigheter  desperat krever å bli lagt merke til.

Et  USA under Donald Trump og  britenes politiske selvmord i Brexit har skapt et enormt tomrom. Det har  fått europeerne på kontinentet til å bråvåkne. Og nå fylles romrommet fort. Med Norge på sidelinjen  legges det  sterkere vekt enn før på  sentral-europeiske utfordringer  og mindre på periferier som Nordområdene.  Sammenhengen er lett å se. Hele 22 av EUs 27 medlemsland (Storbritannia trekker  seg ut fra 2019) er medlemmer av  NATO (29 medlemsland). 

Storbritannia har som EU-medlem i alle år  vært motstander av  felles forsvarstyrker  i EUs regi.  Men denne bremseklossen er  borte  i og med Brexit.  Dette  endrer dramatisk  tyngde-punktet i NATO-samarbeidet.  Det er et EU-dominert NATO Norge må forholde seg til i fremtiden, og der viktig forsvarsdebatt og politiske avgjørelser treffes uten norsk nærvær.

I praksis er det farvel til den gamle enighet  om at NATO alene også skulle være  EU-landenes militære/skarpe  arm, og her var Norge likestilt med de andre når hovedstrategier ble lagt. Allerede i juni  i år la EU-kommisjonen frem visjonen om Europas militære forsvar frem mot 2025. Og utenfor høsten har EU  gjennom en serie oppsiktsvekkende avtaler lagt opp til en samordning som knapt noen trodde var mulig.

Gjennom det som heter PESCO (Permanent Structured Cooperation) etableres nå et eget europeisk «sikkerhetsråd» i Brussel  som fortløpende skal vurdere sikkerhetsutfordringene i vår verdensdel.  Norge:  helt fraværende! Det er selvsagt også en omfattende samarbeids-avtale mellom NATO og EU, men hva hjelper det for et Norge som  møter i  NATO samkjørte EU-land?  Som den franske storavisen «Le Monde» skrev i en lederartikkel i slutten av juni: «Et tabu er brutt – Europa bygger opp et selvstendig forsvar med egne styrker».

Så tror en del i Norge på illusjonen om  Norden som som alliansepartner. Dessverre, EU-landene Sverige, Finland og Danmark deltar for fullt i EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske arbeid,  traktatmessig  forpliktet  via EUs  Common Security and Defence Policy ( CSDP).  EU-Nordens  hovedfokus er da heller  ikke Norge, men Østersjøen og spesielt forsvaret av Ålandsøyene, Gotland og Bornholm samt  de baltiske stater mot en  en potensiell russisk aggresjon i  kruttønnen det baltiske området.  Det nordiske forsvarssamarbeidet gjennom  Nordic  Defence Cooperation (NORDEFCO) hvor Norge deltar er viktig, men stort sett begrenset til  logistikk og øvelser.  

Det var valget av  Europa-idealisten Emmanuel  Macron i fjor  til president i Frankrike som førte  til at europeisk integrasjon på forsvar og sikkerhet er gitt topp prioritet.  Macron  har  full støtte ikke minst fra et Tyskland som av historiske årsaker ikke kan gå i spissen for en militær nyorientering.    

Macron  tar derfor roret i en kritisk tid for sikkerheten i Europa,  ikke minst som følge av utfordringene i  Midt-Østen,  Afrika og med  millioner av mennesker på flukt.

Dette betyr selvsagt ikke at USA og Storbritannia settes utenfor.  Men ettersom de selv har skapt stor usikkerhet og valgt politiske begrensninger blir deres plass i det europeiske forsvaret  endret.  Dette er en situasjon vi må leve med fra nå ,  kanskje  den  mest kritiske periode  for vår sikkerhet etter den andre verdenskrig. 

For å unngå en situasjon der Norge mer og mer blir isolert i forsvars- og sikkerhetspolitikk, må vi derfor forholde oss til de nye realiteter i Europa. Brussel-møter i ny og ne for utenforlandet Norge er ikke tilstrekkelig lenger. Men ledende norske politikere er fortsatt tilhengere av  det  særnorske tabu om å tie i hjel alt som har med EU å gjøre.  Det er til og med de som vil at Norge skal bryte alle bånd til EU, dvs. si opp EØS-avtalen.

Sikkerhets- og forsvarssituasjonen er det beste argument på lenge for at Norge må bryte ut av sin selvpålagte isolasjonisme mot den politiske integrasjonen i  Europa. Det er nesten tragisk at dette merkes mest av alle steder i et utsatt  Nord-Norge der vi har rigget forsvaret ned til et uforsvarlig nivå.  Derfor er det som Oddvar Nygård skriver, kun Putins Russland som har en overlegen strategi i Arktis. For hvorfor skal  europeene satse på forsvar  av Nord-områdene når Putin står like foran vår stuedør her nede på Kontinentet?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!