At deltakerloven i seg selv er forklaringen på lav bearbeidingsgrad er imidlertid vanskelig å henge med på. Hvis slike krav skulle reises, måtte diskusjonen inneholde hele næringa. Fiskeripolitikk er ikke bare torsk, skriv leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag. Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag

Årsak og virkning i fiskeripolitikken

At deltakerloven i seg selv er forklaringen på lav bearbeidingsgrad er imidlertid vanskelig å henge med på.

Det var med en viss undring jeg leste et innlegg fra Geir Ove Yst mark og Kristin Alnes i «Nordnorsk debatt» i romjula. De to går til angrep på fiskernes lovverk og mer enn antyder at deltakerloven skal ha skylden for at man foredler lite torsk i Norge.

Det er utvilsom riktig at når en åpen allmenning lukkes, så blir det en forskjell på de som er innenfor og de som er utenfor. I sjømatnæringa har vi to slike lukkede allmenninger; en innenfor akvakultur og en innenfor fiskeri. De som har kjøpt eller fått tildelt rettigheter i disse to næringene har rettigheter som de utenfor ikke har. Man må gjerne definere dette som privilegier.

Det er riktig som det hevdes i innlegget fra Ystmark og Alnes at lukkingen har ført til god økonomi i fiskeriene. Det var faktisk hensikten. Det samme grepet har også ført til god økonomi i akvakulturnæringa og det var vel også der hensikten.

Det som blir litt vanskelig å henge med på i innlegget er imidlertid at det ut fra gitte privilegier skal oppstå en forpliktelse til økt bearbeiding i Norge. Denne forpliktelsen skal altså bare gjelde innenfor fiskeri. Det er også vanskelig å forstå at man kan hevde at fiskernes egen eksport i seg selv er årsaken til at bearbeidingsgraden er lavere enn man ønsker.

Pr. november 2017 var det eksportert 61 000 tonn fryst hel torsk og 53 000 tonn fersk hel torsk fra Norge. Prisen på denne eksporten ligger like i underkant av 30 kr pr kg. Det må være grunnlag for å anta at også medlemmene i Sjømat Norge har funnet ut at dette må være en økonomisk fornuftig tilpasning. Kvotenivåene i fiskeriene er ikke stabile. Vi har lagt bak oss noen år med meget høye torskekvoter og det må også ha bidratt til at mye har gått ut av landet med liten bearbeiding. Det ville vært svært uheldig om det skulle bygges opp en foredlingskapasitet som skulle være tilpasset et historisk høyt ressursuttak.

I akvakulturnæringen har man ingen deltakerlov og medlemmene i Sjømat Norge har full kontroll på eget råstoff. Her viser eksporttallene for 2017 at man fram til og med november har eksportert 85 prosent av volumet som fersk, kjølt eller fryst oppdrettslaks med hode.

Jeg forutsetter at dette er basert på rasjonelle økonomiske beslutninger i bedriftene, men jeg kjenner ikke noe krav om at det skal være en bestemt bearbeidingsgrad knyttet til konsesjonene i oppdrett.

Fra Norges Fiskarlag hilser vi enhver debatt om hvordan vi skal utvikle hele næringa på en positiv måte velkommen. Vi er vant med, og setter stor pris på, å diskutere dette med Sjømat Norge og vi vet hvilken holdning de alltid har hatt til deltakerloven. Dette respekterer vi.

At deltakerloven i seg selv er forklaringen på lav bearbeidingsgrad er imidlertid vanskelig å henge med på. Hvis slike krav skulle reises, måtte diskusjonen inneholde hele næringa. Fiskeripolitikk er ikke bare torsk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse