MYE FØLELSER: Å snakke om arv med sine nærmeste kan være vanskelig. Det rommer så mange følelser, skriver artikkelforfatteren.

Arven angår flere enn deg selv

Årlig overføres det et sted mellom tre og fire milliarder kroner i Nord-Norge i arv og gaver. Det tilsvarer mer enn halve kommunebudsjettet til Tromsø kommune, skriver artikkelforfatteren.

Spørsmålene er store og kan som regel ikke besvares uten lange prosesser og gode samtaler. Poenget er å starte involveringen i tide.

Det er viktig at vi som samfunn snakker om arv og bygger noen felles holdninger til forvaltning av arv. Langsiktig forvaltning av arven vil lønne seg både for den som arver og samfunnet arvingen lever i. 
De fleste mennesker vil en eller annen gang i livet arve. Det kan være ei hytte, hus eller leilighet. Det kan være kunst eller gjenstander, eller det kan være penger og verdipapirer.
Som regel er det mindre beløp som arves. De enorme formuene har ikke vært hverdagskost her i vår landsdel. Likevel ser vi et taktskifte. Den siste generasjons nordlending har bygd større og mer lønnsomme bedrifter. Det setter de som arver på en ganske stor prøve.

Hvordan videreføre et livsverk etter den eller de som er gått bort? Hvordan sørge for at private verdier kan gå hånd i hånd med fellesskapets verdier?
Vi som jobber tett opp mot mennesker som ønsker råd og bistand i formuesforvaltning, vet at en arv ikke alltid er like lett å bære. Arv kan gi sterke utslag på følelsesregisteret. Det er ofte forbundet med sorg fordi noen nærstående er gått bort. 
Når flere skal dele, kan det skape uenighet om retning og forvaltning. Det kan også gjemme seg mindre behagelige overraskelser når man får den hele og fulle oversikt over hva som ligger igjen etter den som har bygd opp virksomheten eller formuen.
Hvordan verdiene brukes er opp til den enkelte. Men god eller dårlig forvaltning av verdiene berører hele samfunnet. Penger som investeres i langsiktig verdiskaping tjener som regel både arvingen og samfunnet best. 

Holdningene til arv og forvaltningen av arv skapes i den private sfære. Verdier som er skapt privat forvaltes privat. I dette rommet må alle finne seg vei å gå, men vi har sett hvordan noen grunnleggende prinsipper kan hjelpe en familie som har verdier av en viss størrelse som skal forvaltes.

For det første: Arv er mer enn økonomiske verdier. Det aller viktigste vi mennesker legger igjen når vi en gang går bort, er hvilke grunnverdier vi har levd etter. Det er disse verdiene som har gjort oss til de vi er. Og det er ofte disse holdningene som har skapt de økonomiske verdiene og lokalsamfunnene vi bor i. 

For det andre: Dersom du har bygd opp en bedrift, er det lurt i en tidlig fase å spørre seg hvem som skal forvalte bedriften og verdiene den dagen du er borte. Hvem skal overta etter deg? Om det er dine egne barn – hvordan gi de den ballast som trengs? Dersom dine egne barn har andre planer med sine liv – hvordan sikre at både bedriftens og etterkommernes interesser ivaretas?

For det tredje: Å snakke om arv med sine nærmeste kan være vanskelig. Det rommer så mange følelser. At man en gang skal forlate arven er ikke det mest lystige tema. Mange er også redd for at foreldrenes formue skal bli en sovepute for etterkommerne. 

Å arve en hel bedrift vil sette ethvert menneske på prøve. I lang tid før et slikt skifte blir aktuelt, bør en rekke grunnleggende spørsmål drøftes i åpenhet mellom alle berørte: Hva er de lange linjers fortelling om bedriften – og hva skal den bli de neste tiåra? Hva slags lederskap trenger virksomheten i framtiden? Har arvingene denne kunnskapen? Om ikke, kan den erverves? Er man i det hele tatt sikker på at det er familien som skal overta selve driften? Kanskje er andre bedre egnet? Bør i så fall bedriften selges? Eller skal den ledes av andre, men fortsatt være i familiens hele eller delvise eierskap?

Spørsmålene er store og kan som regel ikke besvares uten lange prosesser og gode samtaler. Poenget er å starte involveringen i tide.
I et generasjonsperspektiv kan det også oppstå rivninger og uenighet om bedriftens lokalisering og strategi for framtiden. Skal bedriften justere profil og erobre nye markeder? Krever framtida noe annet enn fortida? 

Selv om de aller fleste drømmer om at bedriften skal beholde sin lokale forankring og ståsted – er det sikkert at bedriften vil overleve der den ligger i dag? Finnes det arbeidskraft og kompetanse i nærsamfunnet? Om ikke er det fort arvingen som må ta de tunge beslutningene om flytting og endring. Kanskje er dette noe de to generasjoner skulle drøftet sammen og håndtert i lag?
I en amerikansk undersøkelse (T Rowe Price Parents, Kids and Money Survey), svarte 18 formuende personer at de er svært tilbakeholdne med å diskutere forhold rundt formuen med sine barn. Hele 72 prosent svarte at de er relativt tilbakeholdne.

Vi i Formuesforvaltning mener det er viktig å ta disse samtalene – til rett tid i livsfasen. Barn og unge fanger opp mer enn vi aner. Vi må skape tillitsfulle samtalerom der barna gradvis får innsikt i hva slags ansvar og forpliktelser det ligger i å arve en bedrift. En moderne bedrifts største verdi er som kjent menneskene som jobber der.
Selv om de fleste av oss ikke har utsikter til å arve store pengeverdier eller bedrifter, er det viktig for oss alle hvordan temaet håndteres. Med økt verdiskaping i nord bygges det gradvis opp større formuer. Hvordan disse på lang sikt forvaltes berører oss alle.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse