Det er ikke så mye å utsette på A-laget på veisektoren. Drar vi ned en divisjon, ser imidlertid bildet adskillig verre, for ikke å si katastrofalt ut.

Statens Vegvesen har lagt fram sitt handlingsprogram for riksvegnettet 2018 – 2023. Det er, totalt sett, imponerende lesning. Rammen er på nesten 200 milliarder for seksårsperioden.

Ingen skal si at det ikke satses på riksveibygging og utbedring i landet vårt. Det ser man når man skroller nedover vegvesenets innholdsrike handlingsprogram, mens milliardene ruller over pc-skjermen. Kapitlene om utbygginger i sør, ikke minst de fergefrie veiforbindelsene på Vestlandet, der vi skal få verdens dypeste undersjøiske tunnell (392 m.u.h.) blant mye, mye annet, tar mye plass.

Men også i nord satses det. Ferdigstilte prosjekter fra Hålogalandsbrua i sør til Alta i nord, vil kutte E6 med 30 kilometer. Mye var planlagt før Frp satte seg i førersetet i Samferdselsdepartementet, men til gjengjeld gjorde Solvik-Olsen & co vei i vellinga, som det heter på folkemunne. Sørkjosfjellet og Kvænangsfjellet får henholdsvis tunell og betydelig oppgradering, ny rundkjøring skal sikre god adkomst til havna i Breivika, og E8 gjennom Ramfjorden skal endelig igangsettes, forutsatt at bevilgningene kommer, da.

Det er med andre ord ikke så mye å utsette på A-laget på veisektoren. Drar vi ned en divisjon, ser imidlertid bildet adskillig verre, for ikke å si katastrofalt ut. Fylkesveiene i Troms er i elendig forfatning. Det er 3000 kilometer av dem her i fylket. Denne sesongen var det bevilget midler til ny asfalt på 2-3 prosent av dem. Resultatet er at det klattes noen hundre meter her og der, på de verste strekningene. Resten forblir som før, med den konsekvens at når det omsider finnes midler til utbedring, er veiene så ødelagte at det i verste fall må bygges helt nytt.

Det er for det første dårlig økonomi å la veiene forfalle, men det har andre konsekvenser også. For folk flest er fylkesveiene like viktige som riksveiene. Derfor er det merkelig at det ikke bevilges mer midler til dem. Den delen av næringslivet som nå står for nærmere 100 milliarder i årlig eksportverdi, sjømatnæringa, er avhengig av farbar vei hele døgnet og året, for å få produktene ut på markedene i tide. For dette er mat, det er ferskvare, og jo ferskere, jo bedre.

Fylkesveiene er med andre ord avgjørende i en logistikk som må gå på skinner. Paradokset blir derfor at de dårligste veistrekningene hele tiden blir nedprioritert. Det vil være god samfunnsøkonomi å gi fylkesveiene et skikkelig løft. Og det kan nok sikkert være verdt noen stemmer også. Fra folk flest.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13