TIME OUT: Politikerne bør skru ned framdriftstempoet for badelandet som planlegges midt i Tromsøs viktigste ski- og grøntområde inntil byfolket har fått tid til å tenkte seg om; er det virkelig det vi ønsker - og til en pris av 730 millioner kroner? ILL: Asplan Viak

Badeland og skimiljøet – tid for å stoppe opp og tenke?

Politikerne bør skru ned framdriftstempoet for badelandet som planlegges midt i Tromsøs viktigste ski- og grøntområde

Er et mindre badeland hvor det fortsatt er plass til skifolket på Templarheimen helt urealistisk?

Høstens valgkamp i Tromsø kulminerte med at byens politikere på begge sider av den tradisjonelle politiske skillelinja overbød hverandre med mer eller mindre godt gjennomtenkte forslag for å tekkes velgere. I kommunestyremøtet 26. august, 14 dager før kommunevalget, kokte det nærmest over av ideer hvor det verken sto på penger eller kreativitet.

Håkøya-forbindelsen til en kostnad av 2500 millioner var et av forslagene som ble vedtatt. Verken flere milliarder eller uheldige miljøkonsekvenser veide tungt da vegvesenets gjennomarbeidede plan om ny bru til Kvaløya ble forkastet til fordel for et gigantprosjekt med en mangedobbel prislapp.

Kommunepolitikerne var ikke mindre rundhåndet da de etter en debatt i samme møte besluttet å finansiere Tromsøbadet på Templarheimen der vi i dag finner byens skistadion. Beslutningen innebar at Tromsø skal få intet mindre enn Norges beste badeland med det barn og voksne kan drømme om av sklier, boblebad, kulper og andre velværefasiliteter, samt et 50-meters basseng som kan være vertskap for internasjonale mesterskap.

Valfart til Polarbadet og Grottebadet blir etter dette historie. Men kanskje ikke til spahotellet i Levi, som fortsatt vil tilby både boblebad, sklie og utmerkede skiløyper på samme sted.

Det finnes mange gode argumenter for å bygge et nytt og større badeanlegg, særlig når byens eksisterende hovedbasseng Alfheim preges av er mangelfullt vedli­kehold over en årrekke. Det er sikkert også gode argumenter for at badelandet må ha en klatrehall til 40 millioner.

Meningen min med denne lille kronikken er ikke å bestride det. Meningen er heller ikke å påpeke at det er uheldig for svømmeunder­visninga at bydelsbasseng­ene legges ned og erstattes med tidkrevende busstrans­port, at det er trist at et av byens monumentale bygg skal gjøres om til lagerhall med betong­gulv fremfor å bli opprustet med et nytt basseng og fortsatt være et av byens ansikter utad.

Jeg skal heller ikke bruke tid på å konstatere at et gigantanlegg med behov for tusenvis av kvadratmetere med parkeringsplass ved Templarheimen vil gjøre et solid innhugg i den Tromsømarka mange av oss forbinder med selve sjela til byen, eller at et slikt anlegg vil ha et energiforbruk i sterk kontrast til forpliktelsene i avtalen miljøvern­ministeren i den blå-blå regjeringen nylig underskrev i Paris.

Min bekymring denne gang gjelder skimiljøet. Tromsø har i dag et av de bærende miljøene innen langrenn og skiskyting i Nord-Norge, hvor ledere, trenere, foreldre og andre gjør en formidabel jobb for at barn og ungdom skal bli glade i skisport og komme seg ut i løypa – med eller uten startnummer på brystet. Bare tenk på onsdagsrennene som ukentlig vinteren gjennom mønster nesten 1000 barn mellom tre og 13 år.

De siste årene har skimiljøet møtt utfordringer vi ikke kunne se for oss komme bare 10–15 år tilbake i tiden. Et klima i rask endring har medført lange, våte høster, vedvarende mildværsperioder når kalenderen sier at det er vinter, ofte med fravær av sne helt ut i januar. Dette alene tilsier at kommunens politikere, som har et ansvar for de unges utvikling, utdanning og oppvekst, burde ta grep.  

Hvis vi også tar med at skigåing – på samme måte som et badeland er velvære – og i tillegg skaper en helsegevinst som ganske sikkert vil merkes på kommunens helse- og sosialbudsjett om det forsvinner, er det opplagt at noen må gjøre noe.

At politikerne ikke har øyne for de værmessige utfordringene skimiljøet møter, skal jeg likevel ikke dvele med. Men at de ennå er så trollbundet av valgkampens badeoverbudsrunde at de ikke synes å ha øye for de de utfordringene et slikt bygg skaper for skifolket, er derimot vanskeligere å svelge.

Politikerne bør skru ned framdriftstempoet for badelandet som planlegges midt i Tromsøs viktigste ski- og grøntområde inntil byfolket har fått tid til å tenkte seg om; er det virkelig det vi ønsker - og til en pris av 730 millioner kroner? Inntil valgkampinnspurten i høst var det lenge uklart hva Arbeiderpartiet ville gå for – partiet hadde i følge avisa iTromsø flagget at man ønsker et rimeligere alternativ.

Og partiene lenger ute til venstre hadde alt markert sin motstand mot et badeland.

Disse partiene sitter nå med makta i kommunestyret, hvor arbeiderpartiet både har ordfører og byrådsleder. Jeg håper disse partiene bruker muligheten de nå har til å se på badelandsplanene på nytt. Er et mindre badeland hvor det fortsatt er plass til skifolket på Templarheimen helt urealistisk? Eller ligger det en mulighet i å pusse opp og utvide det gamle praktanlegget på Alfheim? 

Ski- og skiskyttermiljøet er blitt lovet nye anlegg på Grønnåsen til erstatning for de som forsvinner på Templarheimen. Pr. i dag er disse anleggene ennå i det blå – uten vedtatte planer og årevis på etterskudd sammenliknet planene for badeland.

Nettopp av hensyn til skimiljøet i byen bør tempoet på badelandsplanene skrues kraftig ned inntil gode og bærekraftige skianlegg-alternativer er ferdig planlagt, ved­tatt og finansiert. Det er som sagt allerede krevende å drive skiidrett. I Tromsdalen er skistadion blitt til asfaltvei.

Skal også skianlegget på Templarheimen eksproprie­res uten at det står et nytt anlegg klart i Grønnåsen, og det eneste alternativet er Storelva stadion på Kvaløysletta, forvitrer skimiljøet. For det kan ikke forventes at foreldre skal sitte nærmere en time bak rattet to- tre ganger i uka for å kjøre sine barn på trening, ventetid ikke innbefattet – eller at barn og unge selv skal være motivert for å gå på ski med slike transportutfordringer.

Hvis det går flere år uten et tilfredsstillende anlegg på øya kan vi fort miste en generasjon skiløpere. Det må derfor være en soleklar forutsetning for byggingen av et gigantbad på Templarheimen at et nytt ski- og skiskytteranlegg først er fullfinansiert, bygget og i drift på Grønnåsen – eller at det tas høyde for et moderne, permanent skianlegg på Templarheimen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer