IOAN BANDAC: Det tjukke håret og det store skjegget. Det lune smilet. Han var en av de utenlandske tiggerne i Tromsø, og døde i 2013. Han ble ikke styrt av bakmenn. Ikke han heller. Foto: Eirik Junge Eliassen, Virkelig

Bakmenn og baktanker

Det kan være mange grunner til ikke å gi tiggere penger. Det er sågar nok at man ikke har lyst. Ingen vil hetse deg for det heller.

For noen år siden sto jeg og drakk øl i baren ved et av Tromsøs mange vannhull, da en av byens tiggere kom inn og bestilte seg ei øl. Han var blid og høflig og ba pent om en Samuel Adam's, en god lagerøl fra Boston. Ølen ble betalt med cash, han nikket til oss, hevet glasset forsiktig og stilte seg i et hjørne.

En halvtime etter var glasset tomt og mannen ute på gata igjen, sannsynligvis for å tigge mer. Jeg husker enda bedre diskusjonen som oppsto mellom oss andre som sto der, vi som drakk øl finansiert av vår egne surt opptjente kroner.

Noen var provosert over at han i det hele tatt kjøpte øl. Noen enda mer provosert for at valget hadde falt på et dyrt importøl. Han måtte tigge for penger, jo! Da drikker man ikke øl, må vite. Og i hvert fall ikke dyrt øl.

Han kunne i det minste vist et minstemål av anstendighet og heller kjøpt seg en sixpack med billig Tuborg og drukket den i skjul på et dertil egnet sted.

Én av oss proklamerte høylytt at han aldri mer skulle gi ham penger eller kjøpe Gatemagasinet Virkelig av ham. «Jeg finansierer ikke andres rus», som han så prinsipielt understreket.

Det kan være mange grunner til ikke å gi tiggere penger. Det er sågar nok at man ikke har lyst. Ingen vil hetse deg for det heller, og det er selvsagt et valg den enkelte må få lov å ta. Akkurat som at det er frivillig å gi penger til TV-aksjonen, Dyrebeskyttelsen, Kirkens Nødhjelp, Frelsesarmeen, Syria-flyktninger eller støtte basar for barn eller vaffelsalg til inntekt for klasseturer.

Det er også frivillig om du vil trykke på knappen på panteautomaten som sender tomflaskeinntektene dine til Norsk Folkehjelp. Jeg gir ikke til alle, jeg heller, sånn for ordens skyld.

Det er likevel et kronargument jeg stadig serveres fra mange av dem som ikke vil gi penger til tiggere, og det er at man ikke ønsker å bidra til å finansiere kriminelle bakmenn, eller mafiabosser, som høres enda mer suspekt ut.

Isolert sett et edelt og nobelt standpunkt, men dette er åkkesom en myte som lenge har manglet dokumentasjon, og som nå attpåtil tilbakevises i en grundig Fafo-rapport.

Omfattende intervjuer av over 1200 tilreisende fra Romania til Skandinavia ligger til grunns, og det er svært lite som tyder på at det er noen særlig grad av bakmenn som står bak disse tiggernes aktivitet, også her i Norge.

Rapporten slår dessuten fast at inntektene til tiggerne ligger på stusslige 50 til 250 kroner dagen. Har du en kalkulator kan du regne ut hva dette i snitt utgjør i årslønn. Eller «lønn». Og, nei, dette er ikke skattepliktige inntekter, selv om mange ynder å hevde dette.

Undersøkelsen kan sikkert både diskuteres, problematiseres og ettergås, men det er likevel snålt hvor mange det er som allerede slår fast – helt uten noen form for dokumentasjon – at disse bakmennene likevel driver virksomheten.

Og mulig dét, at det i enkelte tilfeller skjer, men det er ikke dette som er regelen. Det er i så fall unntakene, men det er vel for komplisert å forholde seg til at en myte man tidligere har klamret seg til ikke lenger holder vann. «Forskning porskning», liksom.

Og hvis det er slik at man egentlig bryr seg om tiggerne, men ikke vil gi dem penger for at man er så livende redd for å støtte den rumenske mafiaen, kan man jo uansett gi dem en kopp kaffe, en sandwich, en sigarett eller noe som er umulig å omsette videre. Eventuelt være snill og hyggelig med dem. Vennlighet er som kjent gratis, og det blir ikke omsatt på det «illegale markedet».

For noe av det mest forstemmende med hele den nevnte Fafo-undersøkelsen, er at Norge er det landet (av Norge, Sverige og Danmark) der de spurte opplever mest trakassering. Og dette passer dessverre godt med kladden når man ser hvordan mange omtaler tiggere i diverse kommentarfelt.

Hadde man ikke visst bedre, skulle man trodd de omtalte insekter og skadedyr, og ikke europeiske medborgere.

I ettertid ble mannen som drakk Sam Adam's på puben i lag med oss en slags kjendis i Tromsø sentrum.

Ioan Bandac, het han. Mange ble glade i Ioan, det var i grunnen lite å mislike. Han pleide å sitte utenfor «Rødbanken», alltid smilende og høflig, aldri truende eller kjip. Til jul et år fikk han sågar låne leiligheten til en raus tromsøfamilie på juleferie, og de kom hjem til en kåk helt shina og fin.

Da han døde, etter lang tids kamp mot kreft, ble det funnet en lapp ved ham der han ba om å bli begravd i kiste i sitt hjemland Romania. Gatemagasinet Virkelig, som han pleide å selge – han var en av mine favorittselgere av bladet – dro i gang en pengeinnsamling, og det ble kjapt gitt så mye penger at man på et tidspunkt måtte stoppe innsamlingen.

Ioan Bandac var en av mange rumenske tiggere her i landet. Han jobbet ikke for bakmenn. Han ranet ikke folk. Han var ikke kriminell. Han var simpelthen bare en av mange som ikke klarte å forsørge seg på vanlig vis, og som hadde tatt den lange turen til denne honningkrukka av et land på toppen av Europa, geografisk som velstandsmessig.

Dæven, som jeg unner ham de få gledesstundene han fikk her i nord. Ikke minst de slurkene han unte seg av dyrt, amerikansk importøl. Jeg tipper de smakte bedre for ham enn de noen gang vil gjøre for noen av oss andre, forholdsmessig, godt bemidlede nordmenn.

Og de som hadde vært med å finansiere det skal slippe å bli kalt naive eller dumsnille.

Det er lov å la være hjelpe. Men det er sannelig også lov å hjelpe, til tross for at det finnes krefter i dette landet som ønsker å forby selv dette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse