VERDENSLEDENDE: Professor Bjørn Skogen står i spissen for banebrytende forskningsarbeid. foto: Nordlys arkiv

Banebrytere i Brevika

Vi har altså i Tromsø et verdensledende miljø innenfor meget avansert medisin.

I dag trekker jeg frem professor Bjørn Skogen og hans forskergruppe på UNN/UiT fordi de fortjener det, og er et eksempel på det banebrytende forskningsarbeidet som foregår i Tromsømiljøet i samarbeid med partnere verden over.

 Da næringsminister Monica Mæland (H) besøkte Tromsø presentert BIOTECH NORTH en næringsklynge bestående av 36 små og mellomstore bedrifter med fokus på forskning og utvikling. De understreket nødvendigheten av god nasjonal finansiering, langsiktige planer og tålmodighet. Skattefunn-ordningen og Såkornfond er to slike nyttige verktøy.

De pekte også på to verdikjeder som vi i nord har naturgitte forutsetninger for å utnytte, nemlig bioprospektering og utnyttelse av restråstoff fra marin fangst. Bioprospektering handler om å utforske alle typer organismer som for eksempel fisk, dyr og planter så vel som bakterier for å finne kommersielt verdifulle genetiske og biokjemiske ressurser.

Jeg lar meg stadig overraske og imponere av den kunnskap og det vitebegjær som finnes i kretsen rundt UNN og UiT. Et slikt eksempel er Prophylix Pharma AS, et selskap med hovedkontor i Tromsø og datterselskap i USA. De ble i 2008 stiftet av Norinnova, Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Ullevål i Oslo.

Selskapet er et eksempel på at FoU er kostbart, de leter etter løsning av et medisinsk nisje-problem, den økonomiske risikoen er høy, mens gevinsten vil være medisinske kvantesprang. I deres tilfelle kan de ha funnet medikamenter som kurere livstruende sykdom eller invalidiserende hjerneskade på nyfødte barn.

Det sies at å bli født er en opplevelse for livet, om enn vi ikke husker noe av den dramatiske hendelsen. De aller fleste barn blir født friske og velskapte. Prophylix Pharma har oppdaget og har under utprøving et medikament som kan forebygge en svært sjelden tilstand hos fostre og nyfødt som kan gi babyen hjerneblødning med derpå følgende stor hjerneskade, eller endog føre til død like etter fødselen.

Det dreier seg om en tilstand legene kaller FNAIT, og i snitt forekommer tilstanden i 1 av 1000 fødsler. I Norge dør 3-5 barn årlig, mens 8-10 barn fødes med varig skade. I Europa anslåes det at 4000 barn fødes med FNAIT.

Tilstanden oppstår hvis fosterets og morens blodplater er for ulik.  Barnet arver problemet fra far, mens moren utvikler antistoff som går inn i fosterets blodbane. Det rare er at dette som oftest skjer like etter at det første barnet er født. Det unngår å bli skadet, men dersom kvinnen blir gravid på nytt, vil det neste barnet affiseres. Da selskapet fant ut når tid moren begynner å danne disse antistoffene, kunne de også lete etter et medikament som kunne forhindre at moren lager slike antistoffer.

For å forebygge FNAIT må mødre i risikogruppen behandles like etter at svangerskapet er avsluttet og barnet er født. I praksis betyr det at ved slutten av svangerskapet vaksineres mor slik at hun ikke danner de skadelige antistoffene. For å finne de kvinnene som skal vaksineres, må alle gravide testes for om de har den platetypen som er forbundet med FNAIT. Dette kan enkelt gjøres på blodprøver som allerede tas av alle gravide. KrF har for øvrig forslått screening av nyfødte med tanke på alvorlig immunsvikt. Begge deler bør Helsedirektoratet straks bestemme, ville jeg sagt om de spurte.

Prophylix Pharma er nå i ferd med å teste ut en vaksine som skal forhindre at gravide kvinner lager antistoffer som kan skade barnets blodplater. I Norge vil dette gjelde omkring 1000 kvinner i året, mens det i Europa vil det være omkring 170.000 og i USA noen færre.

Men skal man lykkes med å forhindre at barn utvikler FNAIT, må de som allerede har født barn med sykdommen, og dermed naturlig er blitt immun, avgi blod slik at det kan utvinnes plasma som i sin tur hindrer nye barn å bli født med sykdommen.

Det er med både beundring og undring jeg lærer om slikt. Vi har altså i Tromsø et verdensledende miljø innenfor meget avansert medisin. Det bekreftes ved at legemiddelmyndighetene i USA er svært positive til Tromsøfirmaet og godkjenner deres kliniske utviklingsplan. Store blodbanker i USA har samlet inn blodplasma, blodsenter i Wisconsin  og New York har identifisert og tappet kvalifiserte blodgivere.

På toppen av det hele har EU bidratt med 6 millioner Euro for å utvikle medikamentet. Partnere er sykehus og forskningsorganisasjoner i Norden så vel som Røde Kors sin blodgivertjeneste i Tyskland.

De får det, til der borte i Breivika!

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer