Bare én ting om Halloween

Å bli sittende alene på Halloween er ikke helt det samme som å bli utelatt fra en bursdag. Det er verre.

Rett på sak, tida flyr:

Som regel er det ikke vondt ment, men effekten er så smertefull at den knuser små hjerter. De glemte, utelatte eller i verste fall utstøtte. De få. Håpefulle småtroll som på Halloween likevel ikke får være troll, bare veldig små. De som i lørdag kveld bærer på sorgen de ofte ikke deler med noen, for det er jo så sårt for foreldrene også.

Barna avdramatiserer gjerne situasjonen hjemme, eller lar bevisst være å fortelle at de ikke er inkluderte eller gruer seg – for å skåne egne foreldre. Den lojaliteten de ikke opplever ute, gjør de altså sitt beste for å vise hjemme. Midt oppi alt.

Fokuset har heldigvis vært sterkt på bursdagsfeiringer og inkludering de siste årene. Å bli sittende alene på Halloween er ikke helt det samme som å bli utelatt fra en bursdag. Det er verre.

- Planleggingsstadiet er så synlig, så langvarig og noe vennegruppen gjør sammen. Lang tid i forveien snakkes det om antrekk, og så er det all praten etterpå. Det blir en lang periode hvor man føler seg utenfor, sier Kristin Oudmayer, fagansvarlig i Unicef og en av Norges fremste eksperter på mobbing, til Aftenposten.

Hun vet at det går mange barn rundt med klump i magen nå, de ensomme sjelene som ikke er invitert med på noe, de det spøker for på ordentlig. For dem er Halloween virkelig en skrekkens dag. Unicef kommer derfor med følgende anbefaling:

Bruk barna som agenter til å spore opp dem som ikke er inkludert, rydd plass til dem ved Halloween-bordet.

- Ikke la barn være eksklusive i valgene sine. Får de bestemme selv, vil de trolig kun velge bestevennene sine – her må foreldre tørre å utfordre barna, utvide perspektivene deres og samtidig forklare hvorfor det er viktig og riktig å inkludere en i klassen eller nabolaget som ikke er bedt noe sted, sier Oudmayer.

Men dette kan vi ikke overlate til barna alene, barn er ikke små voksne. Heldigvis kan vi foreldre ordne opp med ganske enkle grep. En e-post til foreldregruppa i klassen kan jo være ett nå i dag, sånn helt på tampen.

Et mer langsiktig grep er å diskutere Halloween og inkludering på høstens første foreldremøte, der man likevel snakker om inkludering i bursdager.

Kristin Oudmayer svarer godt på spørsmålet om Halloween-feiringen ikke er en privatsak:

- Vi har alle et ansvar for fellesskapet som våre barn er i, ikke noe er et privat anliggende. Har du populære barn som kan velge og vrake blant Halloween-invitasjoner? Ikke len deg tilbake, det hviler et ekstra ansvar på deg. Det er nettopp slike foreldrene som må ta initiativ.

Det er ennå tid. Og i stedet for å kaste bort energi på å motarbeide en festdag som uansett er kommet for å bli, kan vi jo bruke den på å få alle med. Vi kan kanskje til og med unne barna et lite julebord sånn i inngangen til mørketida.

For tross konsekvenser som sukkersjokk, påfølgende søvntrøbbel og en dagen-derpå med et humør vi fint kunne klart oss uten (for å si det litt pent), er det jo ikke så aller verst å se barna sine flire, ha det morsomt sammen med andre og bli litt sånn passelig skremt.

Den virkelige skrekken med Halloween er at noen sitter igjen alene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse