Men ett er sikkert – barna er den svake part, og deres rettigheter må alltid trumfe foreldrenes. Hvordan man får til å gi barna et trygt og stabilt oppvekstmiljø, er en annen sak. Det behøver ikke i et hvert tilfelle å bety at omsorg fratas foreldrene.

Barnevernet i Tromsø har nettopp fått kraftig kritikk etter at Fylkesmannen i Troms åpnet tilsyn ved barnevernstjenesten i kommunen. Av de 40 sakene Fylkesmannen tok stikkprøver av, ble det avdekket svikt i 19. Det må kan kunne karakterisere som et barnevern i krise, uansett forklaring.

Tilsynet ble åpnet etter påstander i mediene om uforsvarlig håndtering av undersøkelsessaker. Årsskiftet 2014/2015 meldte nemlig barnevernet i Tromsø om at de brøt tidsfristene i 47 av 103 undersøkelsessaker, og fikk beskjed fra Fylkesmannen om at avvikene måtte lukkes. Det skjedde så raskt at mange mente saksbehandlingen var uforsvarlig.

«Barneverntjenesten har ikke alltid dokumentert at de har foretatt nødvendige undersøkelser rundt barnas omsorgssituasjon. Derfor vet vi heller ikke om beslutninger om henleggelse er gjort på et forsvarlig grunnlag», sier utdanningsdirektør Hilde Bremnes hos Fylkesmannen i Troms.

Det er også avdekket at hjelpetiltak ikke er gitt innen rimelig.

Barneombud Anne Lindboe reagerer sterkt på resultatet av Fylkesmannens tilsyn. Til NRK sier hun at det er uforståelig at barnevernet henlegger saker uten å snakke med barna.

«Hvordan skal de avklare hva som har skjedd eller hvordan situasjonen er i en sak, uten å snakke med barna?», sier hun og peker på at Tromsø kommune ikke er alene om denne type lovbrudd.

Hun ønsker derfor å endre lovverket slik at bekymringsmeldinger om vold eller omsorgssvikt ikke kan henlegges uten skikkelig begrunnelse.

Den lovendringa bør Lindboe få til. Det er alvorlig, på grensen til rystende, hvis saker lukkes for å pynte på statistikken, uten skikkelige undersøkelser. 

Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Kari Henriksen, sier at det dreier seg gjennomgående om systemsvikt.

Det er i så fall alvorlig, og det er bra at både Henriksen og byråd for oppvekst, utdanning og idrett, Brage Larsen Sollund lover å rette opp i dette, uten at det bør frata den enkelte ansvar for den jobben de gjør.

Vi får håpe oppryddinga står til troende, for det er ikke første gang at barnevernet i Tromsø er under lupen.

I 2007 fikk kommunen 100.000 kroner i bot av Fylkesmannen i Troms, for alvorlige og gjentatte brudd på barnevernsloven. Det skjedde etter at kommunen etter flere møter hos Fylkesmannen året før, hadde lovet å ordne opp.

Likevel økte lovbruddene, og daværende fylkesmann Svein Ludvigsen mente nok fikk være nok og ila bot for å få kommunen til å se alvoret i situasjonen.

Nå har kommunen fått en frist på to uker til å kommentere dagens rapport fra Fylkesmannen. Så gjenstår det å se hvordan Larsen Sollund og Henriksen vil løse problemene i barnevernssektoren.

For behovet for å hjelpe barn har neppe endret seg siden Tromsø sist fikk kritikk for barnevernssituasjonen i kommunen.

Tirsdag meldte Dagbladet at antallet barn barnevernet i Norge har overtatt ansvaret for, har økt mye siden 2008. Antallet saker meldt av barnet selv, familie eller naboer har holdt seg jevnt. Derimot har antall bekymringsmeldinger fra barnehager, om vold, økt mye.

Dette er folk som jobber tett på barna, og det er viktig at de melder fra.

De fleste husker vel 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstad, som ble mishandlet og til slutt drept av stefaren, fordi ingen grep inn, heller ikke politiet.

Nå har heldigvis politidirektør Odd Reidar Humlegård gitt samtlige politimestre i landet ordre om å ha større fokus på barn som utsettes for vold. Til Aftenposten sier han at slike saker skal kjøres gjennom systemet på første klasse, dvs. etterforskes uten opphold.

Desto viktigere er det at både Tromsø og andre kommuner har orden på sitt barnevern.

Vi hører om saker der barnevernet har trådt feil, særlig fra foreldre som mener seg urettmessig behandlet. Feil skjer, og vil sikkert skje også i framtida.

Men det er enda verre hvis barn i en sårbar situasjon sviktes. Fordi de som i henhold til loven skal passe på barna, svikter. Fordi vi andre ikke ser dem, fordi de som ser dem vender blikket bort, fordi de som vet ikke vil blande seg inn.

Fordi noen mener at barn er foreldrenes eiendom som de kan skalte og valte med som de vil.

Men barn er selvstendige individer. De har rett til et godt liv. Deres rettigheter kan vi lese av FNs barnekonvensjon – eller for den saks skyld i menneskerettskonvensjonen. Den gjelder også foreldrene.

Men ett er sikkert – barna er den svake part, og deres rettigheter må alltid trumfe foreldrenes. Hvordan man får til å gi barna et trygt og stabilt oppvekstmiljø, er en annen sak.

Det behøver ikke i et hvert tilfelle å bety at omsorg fratas foreldrene.

Men før man kommer dithen må vi ha et barnevern som er i stand til å gjøre de nødvendige vurderinger, for å ivareta rettssikkerheten for både barn og foreldre.

Der synes ikke barnevernet i Tromsø å være for tida, det være seg om det dreier seg om manglende kompetanse eller nødvendige ressurser.

Det kan ikke Tromsø kommune og alle vi andre leve med.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har aldri gått av veien for å gjøre det som er nødvendig og riktig i hans egen bok.

1
51

Jeg har jobbet med markedsføring i bedriftsmarkedet i over 30 år. Ser jeg tilbake, har det vært en voldsom utvikling. Folk har alltid handlet med folk, det skal vi også fortsette å gjøre. En ting som er endret derimot, er måten kremmere kan påvirke kundene.  

0
3