Barnevernets kjerneoppgaver- det vil si de alvorlige sakene hvor barn trenger beskyttelse mot alvorlig omsorgssvikt og overgrep, må prioriteres sterkere.

Gjennom vår forskning møter vi mennesker som har hatt mye og langvarig kontakt med barnevernet. Mange uttrykker at de har fått god støtte og hjelp. I våre studier har vi hatt et særlig fokus på barn og unge med erfaringer fra fosterhjem og slektsfosterhjem. For disse personene har det vært avgjørende at barnevernet har sørget for en trygg oppvekst hos andre enn deres foreldre.

Gjennom barnevernets mer enn 100-årige historie har oppgavene stadig blitt utvidet, profesjonalisert og spesialisert. Økt arbeidsinnvandring, flyktningetilstrømmingen og et betydelig antall enslige mindreårige flyktninger har de siste årene ytterligere utvidet barnevernets virksomhetsområde og faglige utfordringer. Virksomheten strekker seg nå fra «velferdsbarnevern» som skal bedre barns levekår til «kjernebarnevern» som skal beskytte mot omsorgssvikt. I en situasjon der barnevernet ekspanderer i alle retninger - er det grunn til å vurdere om det er deler av denne veksten som er mindre berettiget enn andre.

Antallet barn i Norge som har hjelpetiltak fra barnevernet er fordoblet siden 1993. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnevernet iverksatte 47 100 tiltak i 2014, av disse var det 9600 omsorgstiltak. Samlet fikk 53 100 barn og unge tiltak fra barnevernet i løpet av 2014. Dette antallet rommer alt fra hjelpetiltak bestående av økonomisk støtte til fritidsaktiviteter -  til omsorgsovertakelse etter alvorlig omsorgssvikt og overgrep. Spørsmålet som må stilles er hvor grensene for ansvarsområdet til framtidens barnevern skal trekkes? Er det mulig med et barnevern som skal dekke «alle behov» - og hvor kravene til faglig kompetanse på alle områder oppfylles?

Slik vi ser det er det nødvendig med mer fokusert bruk av barnevernets ressurser. Barnevernets kjerneoppgaver- det vil si de alvorlige sakene hvor barn trenger beskyttelse mot alvorlig omsorgssvikt og overgrep, må prioriteres sterkere. I dette arbeidet kreves barnevernets spesialkompetanse som andre instanser ikke kan ivareta. En sterkere prioritering av barnevernets ressurser vil kunne styrke den faglige kompetansen som er helt nødvendig for å treffe riktige avgjørelser i alvorlige saker. Dette er avgjørelser som har livslang betydning for barna det gjelder og deres familier. Familier der hjelpebehovene er begrenset for eksempel til råd og veiledning, hjelp til fritidsaktiviteter eller økonomisk støtte, bør kunne få hjelp uten å innlemmes som klienter i barnevernet. Helsesøster, Pedagogisk psykologisk tjeneste og NAV er eksempler på instanser som i større grad kan gi slik hjelp. En slik omprioritering av ressurser og en mer fokusert barnevernfaglig utvikling vil også kunne motvirke unødige klientgjørende prosesser som ofte følger av langvarig og omfattende brukerrolle i barnevernet.  

I vårt møte med informanter i fosterhjemsforskningen ser vi eksempler på at barn har hatt hele sin oppvekst hos besteforeldre eller andre slektninger etter vedtak om omsorgsovertakelse. Dette kan i prinsippet innebære kontakt med barnevernet i inntil 18 år – og enda lengre dersom barnet samtykker til «ettervern». Det er grunn til å stoppe opp ved dette. Dersom et barn kan vokse opp hos slekt, hvorfor skal dette defineres som fosterhjem og dermed inngå i barnevernets ansvar og kontroll? Når det er ressurser i barnets slekt og det er etablert en emosjonell og sosial relasjon og omsorgssituasjonen er stabilisert, er det ikke åpenbare faglige hensyn som begrunner opprettholdelsen av fosterfamiliestatusen. Sett fra et ressursperspektiv må det også være problematisk at barnevernets ressurser settes inn for å gjennomføre lovpålagt kontroll i familier der man vet at omsorgssituasjonen er tilfredsstillende. Dette er eksempler som peker på et behov for differensiering av omsorgstiltak og en klarere prioritering av barnevernets ressurser. På et overordnet nivå viser dette nødvendigheten av en ny debatt om hva som skal være barnevernets samfunnsansvar.

Kilde SSB, lest 12.02.16:

http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/barneverng/aar/2015-07-09

Kilde SSB, lest 08.03.16:

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/barnevernet-et-tilbud-til-mange

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Til kommunepolitikerne i Tromsø kommune – vedr. asfaltverk:

0
168

Jorda er dekket av over 70 prosent vann, mens bare 5 prosent av energien vi spiser kommer fra havet. Her har Norge et globalt oppdrag for framtidas matproduksjon.

0
362