Forskning på matemballasje er et prioritert område i Nofima. Her ser vi forsker Marit Kvalvåg Pettersen (høyre) og Aud Espedal som er spesielt opptatt av emballering av fersk fisk. Riktig emballasje gjør at vi kaster mindre mat og dermed sparer miljøet. Selvsagt er det viktig at emballasjen etterpå går til gjenvinning og ikke kastet i havet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima

Bestevenn med emballasje

Hovedproblemet er ikke plasten vi produserer, men plasten vi kaster.

Plastemballasje må ikke bli en folkefiende. Matemballasje er matens beste venn som øker og bevarer matens kvalitet, øker holdbarheten og reduserer matsvinn. Vi kan ikke være stolte av at den gjennomsnittlige norske forbruker hvert år kaster 42 kilo mat.

Om noen dager inntar statsminister Erna Solberg og en rekke nordisk toppolitikere Tromsø. Med Utenriksdepartementet som døråpner har Arctic Frontiers igjen lykkes med å samle store deler av den arktiske makteliten, denne gangen rundt temaet: «Den blå fremtiden». Havet, eller det politikerne kaller havrommet, er definitivt vår fremtid. Bare to prosent av verdens matproduksjon kommer fra havet. Denne prosentandelen må vi øke i årene som kommer, og skal vi lykkes må ikke havet ødelegges av plast.

Livet i havet er truet av forurensing - blant annet av plast. Plasten brytes tregt ned og blander seg inn som usynlig mikroplast som fisk og andre arter spiser. Forskere ved Universitetet i Tromsø, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet har for lengst slått alarm. Flere og flere blir oppmerksom på problemet med avfall i havet, og plast pekes ut som den store folkefienden.

I matforskningsinstituttet Nofima deler vi bekymringene. Likevel må vi også snu på det og si: Emballasje, også i form av plast, er vår og matens beste venn. Hovedproblemet er ikke plasten vi produserer, men plasten vi kaster.

Riktig emballering øker holdbarhet og bidrar sterkt til at vi kaster mindre mat. Tallene viser at hver nordmann i 2015 i snitt kastet over 42 kg spiselig mat, heldigvis en nedgang fra 2011 da vi kastet over 46 kg, men allikevel er dette et stort samfunnsproblem.

Den viktigste grunnen til at folk kaster mat, er at den er utgått på dato. God emballering kan bidra til økt holdbarhet og redusert matsvinn.

Her er seks tankevekkende fakta om matemballasjens betydning for miljøet:

1. Fem ganger så mye energi går i snitt med til å produsere maten, som til produksjon av emballasjen. Og det brukes seks ganger så mye CO2.

2. I utviklingsland går opptil 50 prosent av maten til spille fordi man ikke har gode emballasjeløsninger, eller fordi infrastrukturen fra produksjon til markedet er mangelfull og ikke tar vare på råvarene.

3. Når appelsiner og bananer fraktes på trailere gjennom Europa, ender frukten i de tre nederste kasseradene opp som matsvinn fordi transportkassene er for dårlige. Den nederste frukten blir dermed støtdempere for frukten høyere opp og må kastes når traileren kommer frem til omlasting. Tilpasset transportemballasje kan gjøre at all frukt kommer frem i spisbar stand.

4. En uemballert agurk har en holdbarhet på tre dager, mens agurken med plast rundt holder i 14 dager.

5. Etter at BAMA begynte å pakke steinfrie druer i egnet emballasje direkte etter innhøsting, ble svinnet fra høsting til forbruker redusert med 75 prosent. Tidligere lå svinnet for druer i løs vekt på 15–20 prosent. Druer må uansett emballeres før forbrukeren forlater butikken, så miljøgevinsten er stor.

6. Skivet ost er litt bedre for miljøet enn hel ost. Selv om skivet ost har mer emballasje per kilo, kastes det mer av den hele osten. Studier gjort av Østfoldforskning viser at det kastes i snitt syv prosent av skivet, mens tallet for hel ost er 12 prosent. Emballering og enklere tilgjengelighet for forbrukeren bidrar til redusert matsvinn.

God emballasje reduserer matsvinn

Det finnes mange flere eksempler på hvordan emballasjen bidrar til å redusere matsvinnet og sørger for positive miljøeffekter. Eksemplene ovenfor er bare et lite utvalg av dem som ble presentert på seminaret «Hvordan begrense matsvinnet?» under Forskningsdagene i fjor.

Seminaret ble arrangert av matforskningsinstituttet Nofima og innovasjonsprosjektet «Riktig emballering for redusert matsvinn», støttet av Norges forskningsråd.

Det beste for miljøet er at vi spiser opp maten. Nettopp derfor jobber forskere sammen med mat-, emballasje- og utstyrsprodusenter med å utvikle bedre løsninger som bidrar til at mer av maten blir spist. Når maten er spist er det viktig at vi leverer plasten til gjenvinning og skåner miljøet. Det verste som skjer er at den havner i havet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer