En økende befolkning har behov for omega-3-olje og oppdrettsnæringen etterspør også marine fettsyrer til fôrproduksjonen. Her kan det være store muligheter om vi høster av havet lengre ned i verdikjeden.

Arctic Frontiers er nylig avsluttet med bred nasjonal og internasjonal deltakelse. Enda en gang har fageksperter og politikere fastslått at det arktiske økosystemet er sårbart, men også at det er rikt på ressurser.  Spørsmålet er om alle er klar over de enorme mulighetene som ligger i nord, og spesielt i havet? Forutsetningene er større dersom barnehagene, skoleverket, høyere utdanning og forskning jobber tettere sammen. De er og må forbli bestevenner av ikke bare Norges nordområder, men områdene nord på den nordlige halvkule. 

Målet for utnyttelse av nordområdene må være at samfunnet evner å skape økonomisk vekst som sikrer arbeidsplasser og skattegrunnlag for opprettholdelse av velferdsstaten, bosetting og livsdyktige kystsamfunn. Dette må skje samtidig som vi ivaretar klima og miljø. På denne måten sikrer vi at de tre dimensjonene; sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft belyses.

«White Space – Blue Future» var tema på årets konferanse. Inntrykkene er krystallklare: Arktis er sårbar, og påvirkes av de globale klimaendringene. Budskapet ble servert i klartekst til konferansedeltakerne. Likevel må spørsmålet stilles: Nådde det ut til folk i Tromsø, Nord-Norge og resten av landet? Eller blir det som før; majoriteten trekker på skuldrene og tenker at dette er noe som politikerne får ordne opp i?

Kunnskapen om Arktis må nå ut til flere og få større plass i det norske utdanningssystemet. Allerede i barnehagen og grunnskolen må kunnskapen om nordområdene etableres, og slik må det fortsette gjennom hele utdanningsløpet. Det må ikke være slik at kunnskap om nordområdene er forbeholdt eliten.

På Arctic Frontiers ble det slått fast at Arktis er et globalt laboratorium. Akselererende temperaturøkning, klimaendringer, press på miljøet, økt fokus på bærekraftig høsting av naturressursene og sirkulær økonomi var nøkkelord som kom fram. Deler av dette har vi hørt før. Likevel advares det mot å trekke på skuldrene og tenke «gammelt nytt». Vi må tilegne oss og spre mer kunnskap, og vi må se på de nye mulighetene som ligger på vår nordlige halvkule.  

I Norge har universitetene strategier for nordområdene eller Arktis. De er sitt ansvar bevisst og utdanner flinke studenter som senere kan forske innenfor mulighetsrommet i nord. Dette følges opp med nasjonale strategier og forskningsplaner, men spørsmålet er om kunnskapen blir på for få hender. Får resten av befolkningen nok eierskap til nordområdene og de enorme mulighetene det representerer, eller fremstår det fortsatt som et isøde? 

Som anvendt matforskningsinstitutt ble Nofima bedt om å holde flere innlegg. Et av dem hadde tittelen «Høsting i arktisk - vitenskapens rolle». 

Vårt budskapet er klart: Økosystemet er sårbart og diskusjonene rundt utnyttelsen av nordområdene må støtte seg på forskningsbasert, tverrfaglig kunnskap. Problemstillingene må belyses helhetlig, og i foredraget tok vi opp betydningen av å få kunnskapen om Arktis ut til alle. Fra barnehagealder og opp.

I alle år har vi høstet øverst i verdikjeden. Er tiden nå kommet for å høste lavere ned i verdikjeden? Høstingen på krill og delvis raudåte er allerede i gang, men ennå har vi ikke tatt langsiktige grep i forvaltningen.  Hvordan skal vi sikre et forsvarlig uttak som danner grunnlag for nytt næringsliv som gir arbeidsplasser og skatteinntekter, samtidig som vi ivaretar miljø og ressurstilgang?

En økende befolkning har behov for omega-3-olje og oppdrettsnæringen etterspør også marine fettsyrer til fôrproduksjonen. Her kan det være store muligheter om vi høster av havet lengre ned i verdikjeden.

Oppdrettsnæringen har behov for mer marine fettsyrer i fôret slik at fisken inneholder mest mulig av de helseriktige fettsyrene EPA og DHA. De er en kjent at oppdrettslaks i dag inneholder mindre marine fettsyrer og mer fettråstoffer fra animalske planter enn den gjorde for 10 år siden. Likevel er oppdrettslaks fremdeles meget sunn, men norsk oppdrettsnæring trenger tilgang på mer marine fettsyrer. 

Raudåten Calanus finmarchicus kan være en slik kilde, men trolig er den så verdifull at det hovedsakelig vil brukes til humant konsum. Raudåten som er et lite krepsdyr, lever i de nordlige havområdene og er verdens mest tallrike art. Basert på forsøksfiske produseres det i dag omega-3-olje av raudåte og regnes som en av de absolutt beste omega-3-kildene i verden.

Slike marine fettsyrer og marine proteiner kan også komme fra nye arter som snøkrabbe og fiskeslag fra dype havnivå, det som kalles mesopelagisk fisk. Skal vi sikre tilgang på sunn, næringsrik og trygg mat må vi vurdere om vi skal høste annerledes. 

Men høstingen må være forskningsbasert, slik at det arktiske økosystemet ikke påvirkes negativt, og det må skje på en slik måte at vårt klimamessige og ressursmessige fotavtrykk blir så lite som mulig. 

Kunnskapen om arktisk må bli mer allmenn. Pensum i norske skoler, og i særdeleshet de nordnorske skolene må inneholde mer om nordområdene. Da snakker vi ikke bare om mat fra havet, men også om mat fra landjorda. Vi snakker om transport i Arktis, vi snakker om mineraler, om gruvedrift på havbunnen og mer. Så uendelig mye mer.
Mulighetene i nord er enorme, men økosystemet er sårbart. Vi må spre kunnskapen bredt slik at vi har størst mulig forutsetning for å lykkes i fremtiden. Tenk mulighet. Tenk bærekraft, både miljømessig, økonomisk og sosialt. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

2
308

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
2