Nå er det nok en gang diskusjoner om organiseringen av universitetet.

Universitetet i Tromsø – nå Norges arktiske universitet – er ikke den samme institusjonen det en gang var. Med tre fusjoner bak seg, har universitetet fått forbindelser ut i hele landsdelen fra Finnmark i nord til Narvik i sør. Bredden av fag, tradisjon, profesjon og disipliner er etter hvert blitt imponerende.

Følelsen av å være i en konstant omorganisering, er nok veldig sterk for de mange tusen ansatte og også studentene ved de ulike campusene etter de tre fusjonene.

Nå er det nok en gang diskusjoner om organiseringen av universitetet.

Da den siste fusjonen ble gjennomført, ba universitetsstyret om at en mulig reorganisering av UiT Norges Arktiske universitet ble fremmet for å avklare «alle nye sider ved den nye organisasjonen på en tilfredsstillende måte».

Mye tyder på at universitetet får en ny, heftig debatt nå. Den interne arbeidsgruppa som har jobbet med spørsmålet om hvilke fakultetsmodell universitetet skal ha, har delt seg i to.

Den ene delen av gruppa, med prorektor Kenneth Ruud i spissen, går inn for en smal organiseringsmodell med få fakultet (3-4). Styrken i større administrative og faglige enheter er mange. Man får bedre kontroll, kan ha flere tverrfaglige prosjekter, og kan lettere styre mot felles mål. Denne gruppa mener få, store fakultet vil bidra til til integrasjon av disiplin og profesjonsfag, redusere mulighet for konkurrerende og parallelle studieprogram og bidra til integrasjon på universitetets hovedcampus med sikte på størst mulig regional aktivitet og tilstedeværelse i hele universitetets faglige bredde.

Den andre delen av gruppa, mener derimot at en flerfakultetsmodell, lik den som finnes i dag (6-8 fakultet), er den rette måten å organisere seg på. Denne delen av gruppa peker på at dagens modell må få tid til å justere seg og virke før man gjør endringer. De mener også at de avtaler som har blitt gjort med de mange ulike campusene, fordrer at man har en desentralisert modell – og at sentralisering i få fakultet, vil bryte avtalene som har vært inngått.

Nyheten om at juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø foreslås i den smale modellen innlemmet i et større fakultet med biologi, fiskerifag, økonomi, juss, naturvitenskap og ingeniørvitenskap har skapt sterke reaksjoner.

Det er ikke første gang juridisk fakultet foreslås nedlagt. I 2008 var det foreslått innlemmet under et nytt fakultet hetende Fakultet for Næring og miljø, i forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Tromsø.

Det ble heller ikke noe av.

Mange av argumentene som den gang ble framført er gyldige i dag. Det juridiske fakultetet spiller en viktig rolle i rettssamfunnet i Norge, og juridisk fakultet er en viktig identitetsbærer for det juridiske miljøet i Nord-Norge. Blir fakultetet en underavdeling, kan den miste sin kraft og bli en usynlig skygge i landsdelen.

Det er behov for å stramme organisasjonen etter tre fusjonsrunder og en grundig gjennomgang av strukturen er på sin plass.

Nordlys håper likevel at universitetsstyret ser på viktigheten av å bygge opp juridisk fakultet som en selvstendig enhet ved universitetet, heller enn å falle for fristelsen av stordriftsfordeler ved å presse gjennom sentralisering i en smal fakultetsmodell.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Kjell Rotvold liker ikke at det røde flertallet i kommunen fører en annen politikk enn det borgerlige byrådet, som ikke fikk fornyet tillit i befolkningen ved siste kommunevalg.

1
17

Debatten om havbruksnæringen er tuftet på en rekke utsagn og langt fra alle er like sterkt forankret i forskning eller i kunnskap. Det gjelder begge sider av diskusjonen, for kunnskap gir nyanser og er ikke like morsom på trykk, skriver adm. dir. i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark. Han ønsker seg en debatt uten ødeleggende og steile fronter, og starter med egen bransje: _ For det første skal vi på nytt gjennomgå våre bærekraftsmål og vurdere grundig hvordan vi kan få en enda bedre havbruksforvaltning.

4
146