Investeringene innen bioteknologi er gjort med viten om at Norge behøver omstilling fra en oljebasert økonomi til en mer bærekraftig biobasert økonomi.

Fredag 10. juni skriver Nordlys på lederplass at «bioteknologi er i minus». Vi kjenner ikke til hvilket tallmateriale Nordlys baserer seg på, men konklusjonen stemmer nok ut fra hva som er investert de siste 10 årene, og hva som foreløpig vises som arbeidsplasser, omsetning og økonomisk resultat i bedriftene. Det er nemlig slik at man må «investere noe før man kan høste gevinst», og slik er det i høy grad også innen sektoren bioteknologi, hvor langsiktighet og tålmodighet er helt essensielt hvis man skal kunne bygge dette opp til en ny og bærekraftig næring for Norge og Nord Norge.

Det å bygge en helt ny norsk bioteknologi næring på 10 år er ikke realistisk. Men mye er skapt i form av kompetanse og infrastruktur og ut av dette har det oppstått en rekke gründerbedrifter, noen med kort og andre med et lengre livsløp.

I 2009 kom regjeringen med sin strategi om marin bioprospektering basert på de marine ressursene. Dette innebærer en formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller deres «gener og genprodukter i marine organismer i den hensikt å oppnå kommersiell eller samfunnsmessig utnyttelse». Siden strategien ble lagt fram i 2009 har mesteparten av midlene og innsatsen i Troms gått til oppbygging av kompetanse og infrastruktur slik at regionen nå har fått en god plattform å bygge videre på.

Takket være visjonære personer i Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, har regionen fått finansiert viktig infrastruktur som en nasjonal biobank (Marbank), Barents BioCentre Lab og oppskaleringsanlegget for bioproduksjon (Biotep) i Kaldfjorden utenfor Tromsø. I tillegg har det vært bygget opp kompetanse innen feltet ved UiT Norges Arktiske Universitet (UiT), samt de anvendte forskningsinstitusjonene Nofima, Norut og Havforskningsinstituttet.

En del av bioteknologisatsingen har vært etableringen av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (MabCent) innen marin bioprospekteing i Tromsø i 2007. Dette var en strategisk satsing med finansiering fra Norges forskningsråd, bioteknologibedrifter og UiT. Senteret var fokusert på legemidler og helserelaterte produkter. Selv om prosjektet var en suksess i forhold til kompetansebygging, uteksaminerte studenter og doktorander, samt samarbeid med norske og internasjonale partnere, så har det vist seg utfordrende å kommersialisere slik forskning i norsk regi (kun 4 av 50 prosjekter ble utviklet videre av kommersielle partnere).

UiT og andre norske forskningsmiljø har et økende fokus på å skape mer næringsliv ut fra bioteknologisk forskning, og derfor er Arctic Biodiscovery Centre etablert. Senteret har utvidet produktområdene til de som er relevant for norsk næringsliv, samt økt det internasjonale samarbeidet innen medisinsk innovasjon for å legge til rette for økt kommersialisering av offentlig finansiert forskning.

Næringsklyngen Biotech North er etablert i løpet av siste 10-årsperiode, og er en strategisk satsing for å styrke allerede etablerte bedrifter og gjøre de mere konkurransedyktige, samt bidra til at nytt næringsliv skapes. Klyngen har 36 medlemmer, hvorav 22 av disse er bioteknologi- og biomarine bedrifter. Resterende er FoU-miljøer, eiere av felles fysisk infrastruktur, investorer og innovasjonsmiljø. Bedriftene i klyngen er fortsatt små, har høye FoU-kostnader, og i gjennomsnitt lave omsetningstall. De viser imidlertid positiv utvikling, med en omsetningsøkning, fra 176 millioner kroner i 2012, 217 millioner kroner i 2013, til 337 millioner kroner i 2014 (www.proff.no).

Investeringene innen bioteknologi er gjort med viten om at Norge behøver omstilling fra en oljebasert økonomi til en mer bærekraftig biobasert økonomi, hvor ressursgrunnlaget er fornybart og med et «evighetsperspektiv» (bioøkonomien). Sentralt i denne omstillingen er kompetanse- og kapasitetsbygging som grunnlag for ny næringsutvikling og med den klyngedannelsen og kompetanseplattformen som er etablert i regionen, skulle dette bety gode muligheter for fremtidig vekst innen bioteknologi næringen.

I dag er satsingen innen bioteknologi utvidet med et spekter av produktområder som er relevant for norsk næringsliv og konsum, til eks. marine oljer og proteiner som ingredienser til fiskefor og kosttilskudd med helseeffekt etc. Koblingen mellom kompetansen i de offentlige institusjonene og bedriftene er helt sentral for nyetableringer, samt innovasjon i eksisterende bedrifter. Gode eksempler på det er Marealis AS, Calanus AS, Lytix Biopharma AS, Biotech Pharmacon ASA og algesatsingen hos Finnfjord AS. Selv om tallene i enkelte tilfeller er “røde”, slik det refereres til i den nevnte lederartikkelen, så er dette på langt nær beskrivende for næringen som helhet. Eksempelvis hadde bedriften Calanus AS i 2014 en driftsinntekt på 67,9 millioner kroner og et resultat før skatt på 7,8 millioner kroner. Calanus og flere av de andre bedriftene har potensial til å bli ny norsk milliardindustri. For å utløse dette potensialet er man avhengig av å lykkes med finansiering til videre vekst og salg i et globalt marked.

Næringen som helhet er bare i sin spede begynnelse. At omsetningstallene for bedriftene i Biotech North som helhet er nærmest doblet fra 2012 til 2014 tyder på at man allerede ser økonomiske resultater i bedriftene som følge av investeringer innen sektoren. Jovisst er det «humper på veien», men det går oppover!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Tirsdag vedtok formannskapet i Tromsø, mot min stemme, å forkaste i innbyggerforslaget om folkeavstemning vedrørende innføring av bompenger i Tromsø. Jeg ville behandle saken, og avholde folkeavstemning. Videre foreslo jeg at folkeavstemningen skulle avholdes sammen med stortingsvalget.

19
250

Høyre i Tromsø varsler forslag i bystyret om å redusere eiendomsskatten.

2
31