Vi har en fantastisk økning i studenttilgangen.

Vi har en fantastisk økning i studenttilgangen. Mange søker seg til marine fag. Rekruttering til Fiskeri- og havbruksvitenskap (Fiskerikandidat) er mangedoblet de senere årene.  Også fag som biologi, bioteknologi, teknologi og økonomi vokser.  Dette er gledelig og viktig da samfunnet trenger dem for å løse fremtidens utfordringer.

De neste tiårene vil verden stå overfor to sentrale utfordringer. Innen 2050 skal vi skaffe nok mat til nærmere ti milliarder mennesker og samtidig skal karbon dioxid (CO2) utslippene reduseres. Tradisjonell produksjon av mat gir store utslipp av klimagasser. Tilgangen på landareal, ferskt vann og næringsstoffer/salter begrenser mulighetene på land. Havet utgjør over 70 % av jordas overflate og er hittil lite utnyttet til matproduksjon. Målt som energi eller kalorier utgjør marin mat omkring 2%, noe høyere om vi regner på protein 6-7%. Ved å høste og dyrke havet kan vi både produsere mer sunn mat og samtidig utnytte klimagassen CO2. Svaret på noen av de neste tiårenes mest sentrale utfordringer finnes i havet.

Når planteplankton (primærprodusentene i havet) vokser, tar de opp CO2 for å produsere oksygen og biomasse. Algene er de mest produktive organismene på jorda og biomassen kan dobles hvert døgn. Det lager samtidig fett, protein, karbohydrater og en mengde andre nyttige stoffer. Denne biomassen kan brukes direkte til fòr og mat. Mikroalger fanger enorme mengder CO2 i naturen (50 - 60% utslipp av CO2 på jorda absorberes i havet).  Dette gir samtidig grunnlag for vekst av store fiskebestander. Dette kan også utnyttes industrielt. Ved UiT Norges arktiske universitet har mikroalger vært dyrket i pilotskala (6-800 liter) i over 30 år. Arktiske alger er svært fleksible både fysiologisk og biokjemisk.

De kan i stor grad variere veksthastighet og biomasseproduksjon samt innhold av biologisk aktive molekyler, avhengig av temperatur, lyskilde næringstilgang og CO2 tilførsel. Industrielt kan arktiske alger anvendes til produksjon av biomasse, aktive molekyler og da spesielt marine lipider (EPA/DHA/antioksidanter) til folk og dyr (fiskeoppdrett). Proteinfraksjonene inneholder (kuldeaktive) enzymer og aktive peptider til industrielle og medisinske anvendelser. Stoffskifteprodukter metabolitter kan utvikles til molekyler med potensiale i medisin. UiT og Finnjord AS har etablert et pilotanlegg for dyrking og avklaring av optimale vekstforhold for de spesielle arktiske algene.  Nå skalerer vi opp (fra 16000 liter) for å utnytte overskudd av CO2 og varme på Finnfjord smelteverk. Som et resultat av langsiktig grunnforskning og satsingen på marin bioprospektering kan algeproduksjon gi tilgang på biomasse med stort potensiale og samtidig bidra til energigjerrig karbonfangst.

Det vil i fremtiden komme flere banebrytende molekyler med opprinnelse fra havet i nord. Marin bioprospektering og annen utnytting av genetisk materiale har potensial til å bli av økonomisk, kunnskapsmessig og samfunnsmessig betydning for Norge og bidra til blått skifte – Norge inn i bioøkonomien.

Og slik kan en fortsette med appellerende eksempler. Norge har allerede hatt en eventyrlig vekst i marin sektor og det er et stort potensiale for vekst i marin sektor frem mot 2050.

Forskere, næringsaktører, politikere, miljøorganisasjoner, studenter og mannen i gata ser både potensialet og utfordringene. De begeistres, berøres og bekymres.  Dette er, og skal være, svært synlig i den offentlige debatten.

Vi som var med å utarbeide rapporten om en «femdobling» i 2012 forutsatte også den gangen løsninger på miljømessige utfordringer før videre vekst. Når Vitenskapsakademienes rapport som er bedre kjent som SINTEF rapporten «snakker om en femdobling av den marine verdiskapningen» – så var det med bakgrunn i en stipulert årlig vekst innen produksjon av laks og ørret på 4-5% og ikke på 10% som de 20 foregående årene.  Altså redusert vekst. Det er synd at de fantastiske mulighetene «femdoblingen» refereres oftest uten at en refererer til utfordringene og kunnskapsbehovene. Fra rapporten «En forutsetning for at laksen også i 2050 er den dominerende oppdrettsarten i Norge er at næringen og forskningsmiljøene klarer å løse de miljømessige utfordringene som er pekt på i Regjeringens bærekraftstrategi knyttet til genetisk påvirkning og rømming, sykdom (medregnet parasitter), forurensning og utslipp, arealbruk og fôrressurser. Næringen og forskningsmiljøene jobber med å løse problemstillinger på alle disse områdene og dette arbeidet vil bare bli forsterket i årene som kommer».  Etter dette er forskningen intensivert men kan med fordel styrkes ytterligere.  Volumveksten i oppdrettsnæringa har stagnert, mens vi arbeider med å finne gode løsninger.

UiT Norges arktiske universitet og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, bidrar med forsknings- og utdanningsprogram innen bl.a. Akvamedisin, Fiskeri – og havbruksvitenskap og økonomi.  Her gis studentene opplæring i metoder, analyser, selvstendig kritisk tenking og erfaring med å trekke konklusjoner basert på vitenskapelig teori og praksis.  For å få utløst det marine potensiale trenger vi enda mer kunnskap, nye teknologier og kompetanse på mange områder. God grunnutdanning og studentrekruttering er viktig, men vi må også få til og en fullskala satsing på marin kunnskapsproduksjon nå.

Norsk sjømatnæring går nå så det suser og eksportverdien har økt kraftig. Selvsagt er det ikke bare i Norge at man har fått med seg at både feit og mager fisk og skalldyr er sunn mat. Dette er antakelig en viktig årsak til at betalingsdyktige markedssegmenter i mange land etterspør norsk sjømat av god kvalitet. Helsegevinsten, den økte eksportverdien og teknologiske og biologiske utfordringer har ført til at sjømat, fiskeri og havbruk får mye omtale i toneangivende medier, inkludert de som spesielt retter seg mot næringslivet. Norsk sjømatnæring og spesielt havbruksnæringen er som kjent ikke uten utfordringer. Det er nok å nevne rømming og luseproblematikk i havbruk og tilgang på marine råstoffer til fôrindustrien. Det er neppe bare den økonomiske suksessen til sjømatnæringene, men også de nevnte utfordringer som gjør at utdannelser innen marine fag attraktive.

Dette er et godt utgangspunkt når fisk og sjømat og annen kyst- og havbasert aktivitet skal løftes fram som vårt store felles nasjonale prosjekt. I 2017 er det enda tydeligere at vi trenger å utvikle næringer som gjør oss mindre avhengige av olje. Norge har nå verdens beste velferdsstat med et godt arbeidsliv, en god utdanningssektor og et helsevesen som må sikres for fremtidige generasjoner. Et oljefyrt kostnadsnivå gjør at vi ikke kan satse der vi er billigst, men der vi er best. 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Samme dag som Arctic Frontiers og NRK avholdte havdebatt på Kystens Hus i Tromsø - hvor profilerte politikere, forskning og næringsorganisasjoner fikk fronte fremtidens havnasjon under overskriften “Havets Århundre- er vi klare?” - la Nærings- og Fiskeridepartem

0
0

Det er mange som mener mye om reguleringen i Vestregata. Det er forståelig. Bygget skal ligge midt i byen, det blir stort og vil vises godt - og det er ingen enkel sak å si verken ja eller nei til det.

0
1