Mange ulykker de siste 10 årene har skjedd i terreng som kan beskrives som dødsfeller fordi skred har ført folk utenfor stup, eller inn i trær og steiner.

Det har dessverre vært en stor økning i snøskredulykker i Norge, og bare de siste 5 vintrene har 41 personer mistet livet i skredulykker ved ferdsel i naturen. Økningen skyldes hovedsakelig endring i friluftslivet hvor utstyr og trender gjør at stadig flere ferdes i bratt og skredutsatt terreng.

Økningen i ulykker har ført til rekordstore offentlige bevilgninger for å forebygge skredulykker bl.a. ved finansiering av daglig regionale snøskredvarsler på nettsiden www.varsom.no siden 2013. Skredvarslingen drives av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som i 2009 fikk et statlig forvaltningsansvar for forebygging av skredulykker.

Det er grunn til å tro at den offentlige satsingen i praksis forebygger skredulykker. Samtidig kjenner man ikke budsjettene for den offentlige satsingen, og dette sammen med manglende analyse av skredulykker og ulykkesforebygging, gjør det vanskelig å vurdere effektiviteten av satsningen.

Endrer folk adferd?
NGI har skrevet rapporter fra skredulykker i Norge i mer enn 40 år. Rapporter fra alle snøskredulykker med tap av liv i Norge i 10-årsperioden 2003-2013 er publisert på www.snoskred.no. Ulykkene disse 10 årene skjedde før den nasjonale snøskredvarslingen ble etablert i Norge, og man skulle kanskje tro at de fleste av ulykkene skjedde på skredfarlige dager fordi folk feilvurderte skredfaren.

NGIs rapporter viser at ulykkene i perioden skjedde omtrent like hyppig på de ulike skredfaregradene (1-5) som i Sveits hvor man har en av verdens beste snøskredvarslinger. Dette kan kanskje indikere at nordmenn selv uten skredvarsling til en viss grad har tatt hensyn til skredfaren.

Det er begrenset med undersøkelser av skredulykker etter at Norge fikk regional snøskredvarsling, og eksempelvis viser rapportene fra forrige vinter (2013-2014) at skredvarslet på varsom.no var kjent i to av de tre ulykkene hvor ulykkesrapporter ble utarbeidet. I en av ulykkene var ikke turgruppa klar over at det fantes skredvarsling, og de hadde heller ikke skredkunnskap til å ta gode valg.

I de to ulykkene som skjedde med turfolk som var klar over skredvarslet, så var det før og etter ulykkene diskusjoner om skredfaregraden på varsom.no gav et korrekt bilde av forholdene. Det vesentligste med disse ulykkene var likevel at de forulykkede gjorde valg som fikk fatale konsekvenser. Vi vet at ulykker ofte skyldes manglende elementær skredkunnskap og utstyr, eller det skyldes for stor tro på egen evne til å mestre forholdene.

Det siste omtales som den menneskelige faktor. Mange ulykker skjer fordi vi ofte styres av følelser og lyster, og tar beslutninger uten at de nødvendigvis bygger på rasjonelle faktorer. Det hadde vært lett å forebygge skredulykker hvis folk hadde fulgt rådene de får. Forebygging av skredulykker handler i stor grad om å endre holdninger og adferd. Bl.a. innebærer dette bevisstgjøring om at det bratteste friluftslivet innebærer en vesentlig risiko for at du kan omkomme.

Hva har 10 år med skredulykker lært oss?
Skredulykker forteller oss mye om hva folk gjør. Vi vet at 95 % av de 56 omkomne i snøskred i 10-årsperioden 2003-2013 har omkommet ved ferdsel i naturen. Gjennomsnittsulykken skjedde med en mann på 39 år på helgetur i bratt terreng. Kun 17 % av de omkomne var kvinner, og det kan kanskje si noe om at kvinner tar andre valg enn menn i fjellet og kan ha en annen risikoaksept.

Bratt friluftsliv førte til de fleste ulykkene, og ca. 55 % av de omkomne var skikjører/brettkjører, ca. 20 % skuterkjørere og ca. 15 % skigåere. Omtrent 80 % av de omkomne utløst skredet selv, mens ca. 20 % omkom i naturlig utløste skred. Nord-Norge var overrepresentert i ulykkene og hele 43 % av dødsfallene skjedde i Troms fylke. Deler av dette forklares trolig av utfordrende terreng og værforhold, men kan også forklares ved mye ferdsel i naturen og kanskje også pga. holdninger.

Mange ulykker de siste 10 årene har skjedd i terreng som kan beskrives som dødsfeller fordi skred har ført folk utenfor stup, eller inn i trær og steiner. Ulykkestallene indikerer at mer enn 1/3 har omkommet pga. mekaniske skader (traumer). Forebygging av skredulykker handler ikke bare om riktig vurdering av sannsynligheten for at skred utløses, det handler minst like mye om vurdering av konsekvenser hvis det går et skred. Terrengvalg og ferdselsrutiner er viktig for å forebygge dette.

Ulykkesstatistikk forteller oss at de fleste som graves ut av et snøskred innen 15 minutter overlever, mens etter 30 minutter er de fleste døde. Tiden er veldig kritisk hvis man er tatt av skred og kameratredningsutstyr med spade, skredsøker og søkestang er essensielt. Hele 83 % av de omkomne i 10-årsperioden ble funnet av organiserte letemannskaper eller andre som tilfeldigvis kom til ulykkesstedet.

Kun 17 % av de omkomne ble funnet av kameratene og ca. 60 % av de omkomne hadde ikke skredsøker. Det siste viser oss bl.a. at lavinehund er nødvendig i førsteinnsatsen i den organiserte redningstjenesten i Norge. Samtidig burde det rettes en massiv kampanje for å få alle som ferdes i naturen til å ha nødvendig sikkerhetsutstyr.

Forebygging av skredulykker handler om å få riktig kunnskap, og om å endre holdninger og adferd. Vi må ta lærdom av feilene vi gjør – og da bør skredulykker undersøkes og analyseres. NGI har både vilje og kompetanse til å gjøre dette arbeidet, men finansieringen må være i form av øremerkede midler. Vi mener det er et statlig ansvar å stille slik finansiering til rådighet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I norsk politikk er det flertallet – og ikke mindretallet, slik statsråd Per Sandberg later til å mene – som bestemmer hva som skal være rett i Norge. Sandberg har muligens misforstått dette siden har prediker et syn som ikke representerer flertallets- men mindretallet syn.

5
905

I et debattinnlegg i Nordlys 21.4.2017 trekker kommentator Tone Angell Jensen frem Steigen som eksempel på en kommune som blir brukt til fiskeoppdrett, men som ikke får noe igjen for det. 

0
0