En debatt om sammenslåing kan ikke akkompagneres av kampropene "Eya TIL" eller "Bodøglimt førr evig", for å sette det på spissen.

I går morges var fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland tilsynelatende på frierføtter: Nordland burde slå seg sammen med Troms, sa han, fra fylkestingets talerstol.  De to fylkene bør bli én sterk region i nord.

Det var bare en hake ved det hele: ifølge godt informerte kilder er forutsetningen at Bodø blir såkalt regionhovedstad. Dermed la Norvoll ballen død allerede i utspillet fra talerstolen i Nordland fylkeskommune. Og det vet han selvfølgelig. Er dette da bare et spill for galleriet?

Fylkesrådslederen i Troms, Cecilie Myrseth, takker uansett ja til invitasjonen fra Norvoll. Hun vil gjerne diskutere løsninger, men hun mener at Nordland burde ha lært av årets budsjettforhandlinger med hensyn til å levere fra seg ultimatum.

Fylkesrådet i Troms har, for bare noen dager siden, gått inn for å flytte grensen mellom de to fylkene sørover til Tysfjord. Det betyr at Narvik ville blitt hjemmehørende i Troms. Fylkesrådet i Nordland sitt mottrekk i ordkrigen var å “annektere” Harstad.

Ordførerne i Harstad og Narvik besvarte kryssilden med å erklære at de ikke ønsker å tilhøre noen av dem. De ønsker én stor region i Nord-Norge.  

Det går en regionaliseringsbølge gjennom landet. Den kan vi like eller mislike, men vi kan ikke la være å forholde oss til den. Med store, tunge regioner sør i landet, blir kjøttvekta minimal dersom vi skal tviholde på fylker her nord som hver for seg har færre innbyggere enn de største byene våre. Virkelighetens verden er en brutal affære, skal vi slåss med store regioner sørpå om prioriteringer av goder, trenger vi ganske enkelt slagkraft. For vi har utfordringer så det holder.

Vi liker å høre refrenget om at det går så bra i Nord-Norge nå,  i motsetning til på Vestlandet, for eksempel. Vi har ikke vært vant til denne omvendte situasjonen, så det gjør godt å bli beskrevet som en suksess.

Men: vår største eksportartikkel er fremdeles nordnorsk ungdom.

NRK hadde en tankevekkende reportasje forleden,  om 30 år gamle Kent-Arne Jakobsen fra Rødøy, som er den eneste i sitt årskull på 22 barn, som er igjen i kommunen. De unge flytter, selv i Tromsø er bare halvparten av kullene som ble født i tidsrommet 1986-1991, blitt i byen med den sterkeste veksten i Nord-Norge i etterkrigstiden.

Vi bor i den kanskje mest ressursrike regionen i landet, men sitter likevel igjen som leilendinger i fjæra.

Oljen og gassen skulle gi oss arbeidsplasser. Disse har langt på vei uteblitt. Oppdrettsnæringen, som legger beslag på almenningen - fjordene våre - er på stadig færre hender, og knapt noen av dem er nordnorske lenger. Fiskekvotene selges ut, arbeidsplasser forsvinner. Vi har store vannkraftressurser, som er verdt sin vekt i gull under det såkalte grønne skiftet. Det er lett å tenke seg hvilket press disse rikdommene etterhvert vil komme under.

Vi har mye å forsvare og mye å forvalte. Derfor trenger vi politikere som tenker landsdelen som helhet, og sterke stemmer som gjør seg gjeldene i den nasjonale debatten. Det kan faktisk en stor region bidra til.

Å gjøre Nordland og Troms til én region, (Finnmark har desverre meldt seg ut av diskusjonen) er derfor en god idé. Men nyskapningen får ingen legitimitet i resten av befolkningen, dersom hele prosessen skal bli en kamp mellom Tromsø og Bodø. Ettersom begge byene har stelt seg slik at de ikke er overvettes populære i egne fylker, risikerer man at reformen blir møtt med et skuldertrekk: Same shit - new wrapping.

En debatt om sammenslåing kan ikke akkompagneres av kampropene “Eya TIL” eller “Bodøglimt førr evig”, for å sette det på spissen. Bodø og Tromsø må legge fra seg egoet sitt. Dette angår flere enn politikerne i fylkeshusenes indre gemakker. Bodø og Tromsø klarer seg aldeles utmerket uten å være “hovedstad”. De vokser uansett i kraft av den posisjonen de allerede har.  Den nye konstruksjonen bør spre oppgavene, slik at steder som trenger arbeidsplassene bedre, får dem.

Det vil være samfunnsbygging, det.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

En opplevelse av nordlys-turismen som en turistfelle.

1
62

Verden er i endring. Det påvrker også Norge. Vi må møte endringene med å satse der vi er best og der vi kan bli best. Her er våre fem punkter for hvordan Norge kan skape flere nye jobber i de blå næringene.

0
0