Det er verdt å nevne at det mest brukte eksemplet, der både Siv Jensen og Erna Solberg har vært på besøk ikke er privat hjemmetjeneste, men ordninga med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), skriver Jens Ingvald Olsen. Foto: Tore Meek, NTB scanpix

Bøe og Hjort med forvrengingens kunst

«Mer helse for hver krone», har vært en sentral parole for Høyre gjennom flere år. Det gjelder tydeligvis ikke lenger.

Når flere brukere/pasienter velger privat hjemmetjeneste vil kostnaden øke for kommunen.

I innlegget «Høyre gir deg et valg» i Nordlys tirsdag, (nordnorskdebatt.no mandag) skriver Erlend Svardal Bøe og Jens Johan Hjort fra Høyre om innføringa og avviklinga av «fritt brukervalg» i hjemmetjenesten. «Et klasseskille» ble gjenskapt i Tromsø kommune, skriver de om kommunestyrets vedtak om at ordninga ikke skal fortsette etter 1.september 2019. Høyre har jo greie på klasseskiller, så vi bør kanskje lytte nøye når de snakker om det.

At det demokratisk valgte flertallet gjorde vedtaket blir av Bøe og Hjort beskrevet som «Ap, SV og Rødt brukte sin flertallsmakt», som om vedtaket var illegalt. Men, hva brukte ikke Høyre, Frp og Venstre sin «flertallmakt» til? Statsråder både fra Frp og Høyre har vært på pasient/bruker-besøk i Tromsø, og det som har skjedd her blir brukt i stortingsvalgkampen. Det er helt ok. Men det er verdt å nevne at det mest brukte eksemplet, der både Siv Jensen og Erna Solberg har vært på besøk ikke er privat hjemmetjeneste, men ordninga med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en helt annen ordning, som er statlig bestemt, og som vil fortsette.

Og hva er realitetene i «fritt brukervalg» i hjemmetjenesten? Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H), skreiv uoppsigelige tjenestekonsesjonskontrakter med Tromsø Private Omsorg as (nå Privat Omsorg Nord as (PON) og med Prima Omsorg as (PO) gjeldene i fire år fra 1. september 2015, vel en uke før høyresidas valgnederlag.  Kontraktene utløper dermed 1.september 2019. I følge disse kontraktene kan de som får tildelt hjemmetjeneste fra Tromsø kommune v/tildelingskontoret, og bor sentralt på Kvaløya, på Tromsøya eller i Tromsdalen, velge om personalet skal komme fra PON, PO eller Tromsø kommunes hjemmetjeneste.

Brukerne/pasientene kan ikke velge hvor mye eller hvilke personer som skal komme hjem for å «dekke de mest intime behov», som Bøe og Hjort gir inntrykk av. Dette er ingen idealistisk virksomhet fra eierne av PON eller Prima Omsorg som de to fra Høyre også sier. Det er ordinær næringsvirksomhet der velferdsoppgaver som kommunen ellers ville utført, nå delvis blir utført av disse private bedriftene. Brukerne/pasientene får hverken mer/mindre, bedre/dårligere tjenester om det er kommunen, PON eller PO som utfører den.

Men for kommunen er det en kostnadsdrivende virksomhet å ha disse kontraktene for hjemmetjenesten. Det ble gjort omfattende utredninger og kontraktsforberedelser før kontraktene inngått. Det brukes økonomiske ressurser på kontraktsoppfølging og kontroll, datasikkerhet og –oppfølging krever både personellmessig og økonomiske ressurser. I tillegg må kommunen utføre oppgaver hos flere av pasientene der PON eller PO ikke har kompetanse. 

Når flere brukere/pasienter velger privat hjemmetjeneste vil kostnaden øke for kommunen. Dette betyr at det blir mindre økonomiske midler til andre som har behov for pleie og omsorgstjenester. Og vi venter fortsatt på at Privat Omsorg Nord as skal legge frem sin statistikk som viser 1 prosent sykefravær.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer