Bompengekatta er ute av sekken

Tromsø har vinter sju-åtte måneder av året. Sykkel er ikke svaret under slike omstendigheter, verken for folk flest, familier eller næringsliv.

Målet med bompengeprosjektet er nullvekst i biltrafikken

Nå drar det seg til. I løpet av denne måneden skal Tromsø kommunestyre ta stilling til hvilke samferdselsprosjekter og trafikale løsninger som skal berge tromsøværingene fra den grimme skjebne å måtte både fødes og dø i den endeløse trafikkorken som vil oppstå om ikke alt for mange år, dersom veksten i biltrafikken fortsetter som i dag. Målet med bompengeprosjektet, som er sentral i den nye byvekstavtalen som Tromsø forsøker å få regjeringens tilslutning til, er altså nullvekst i biltrafikken.

For å få til dette har kommunen nå utarbeidet et forslag til byvekstavtale som skal behandles politisk denne måneden. Møtet i kommunestyret 22. november skal vedta, endre eller forkaste avtalen. Forslaget går i korthet ut på at det ved passering av en av de 15 bompengestasjonene som etableres på Tromsøya og fastlandssiden, vil bli innkrevd en avgift på 30 kroner i rushtiden om morgen og ettermiddag, og 10 kroner utenom rushtid. Denne ordningen skal bestå i 20 år. Så hører det med at de milliardene som bompengene over tid bringer inn, sammen med friske milliarder fra staten, vil kunne finansiere en rekke infrastruktur-prosjekter som vil komme innbyggerne til gode, både gående, syklende og kollektivreisende. Og som forhåpentligvis også kan bedre luftkvaliteten og bymiljøet generelt. Alt i alt har kommuneadministrasjonen snekret sammen en portefølje på 35 trafikale tiltak som kan realiseres gjennom denne ordningen.

Listen over alle disse tiltakene inneholder både smått og stort, fra «bedre veg og kryss i Klokkargårdsbakken» til ny bru til Kvaløya og ny tverrforbindelse i tunnel gjennom øya. Det som imidlertid er iøynefallende, er at det er vanskelig å se noen konkrete prosjekter som vil fremkalle den helt store jubelen hos tromsøværinger flest. Det er mye fornuftig, men lite gulrøtter og godteri å spore i denne lange porteføljen. Det hadde ikke vært bortkastet å legge inn noen prosjekter som kunne tjent som positive overraskelser for byen og innbyggerne. Slik tiltakslista nå fremstår, er det først og fremst sykkelforhandlerne i Tromsø som kan sprette champagnen.

Hele 15 av de 35 tiltakene handler om å tilrettelegge for syklende. Det kan være så politisk korrekt som det bare vil. Men det er noen ganske få prosent av byens innbyggere som har sykkelen som det foretrukne fremkomstmiddel, og selv om bedre tilrettelegging vil gi noen ekstra prosents økning, vil det aldri være i nærheten av et flertall som i hovedsak er syklende. Tromsø er en by som de siste tiårene har lagt på seg «sidelengs», der folk har bosatt seg over et stadig større areal.  I tillegg kommer det meteorologiske faktum at byen har vinterlig klima i sju-åtte måneder av året. Sykkel er ikke svaret under slike omstendigheter, verken for folk flest, familier eller næringsliv.

I kommunestyret er det et stort flertall som ønsker seg en byvekstavtale som nødvendigvis inkluderer bompenger. Men denne brede politiske alliansen (som bare Frp sto utenfor) er en skjør skapning og har dessuten pådratt seg voldsomme protester fra sinte innbyggere. Da demonstrantene mot bompenger inntok kommunestyresalen for et år tilbake, var det på nippet til at det brøt ut håndgripeligheter. I så måte representerte denne gruppen ikke den vanlige tromsøværing. Men flere politiske partier er fullt på det rene med at bompengesaken ikke er noen vinnersak i en by der innbyggerne allerede har fått oppleve noen eiendomsskattesjokk og også må slite med svært høye priser på boligmarkedet.

Forhandlingene om bompengeordningen vil derfor bli en nøtt for partiene. I Høyre er det fortsatt mange skeptikere og enigheten innad der kan fort slå sprekker dersom man ikke får satt ned innkrevingstiden fra 20 til 15 år, som er Høyres primære standpunkt. Det verste som kan skje i denne saken er at den blir gjort til valgkampmat for flere partier enn Frp. Hele prosjektet med byvekstavtale står og faller på at den har en bred støtte hos de folkevalgte i Tromsø. Det kreves av alle politiske parter å besinne seg og være villig til å inngå fornuftige kompromisser for å få dette til.

Skulle det skje, at man ikke klarer å få til en bred, politisk enighet, er det ikke bare en skuffelse. Alternativet til omfattende trafikale forbedringer av infrastrukturen i ishavsbyen, vil utgjøre en nesten utenkelig fremtid for en by som allerede har store voksesmerter.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer