Foto: Statens vegvesen

Bompengeran og byvekstavtale

Takk til Vegvesenets dir Thorsteinsen for innlegg med ”nye fakta” i Nordlys 25. mai. Hun bekrefter at opplegget for byvekstavtale er enda verre enn skissert i kommunens finansieringsplan i Nordlys 22. mai. Hvis Tromsø IKKE inngår bomavtale på statens betingelser, så vil Tromsø ikke få vedtatte, nåværende beløp til kollektivmidler og NTP (Nasjonal Transportplan). Dvs at de skal fjerne bevilgninger som vi har i dag. Fra tidligere er det kjent at staten holder tilbake 32 mill kr i kollektivmidler fordi Tromsøs bilister kjørte 1 % ”for mye” i 2017. Så bilistene i Tromsø skal uansett føres til slaktebenken, med Vegvesenets opplegg.

Vegvesenet og avgiftspartiene vil presse 300-500 nye millioner pr år ut av Tromsøfolks og næringslivets lommer. Det tilsvarer omtrent dobbelt så mye som eiendomsskatten utgjør i dag, og kommer i tillegg. Barnefamilier rammer hardest. Ordfører Røymo har fått fullmakt fra formannskapet til å forhandle om avtale. Utenom diktater fra staten, så er det ønskelig for Tromsøs bilbrukere å høre hva ordføreren egentlig skal forhandle om. Og hva bilbrukerne tjener på en slik avtale.

Vegvesenet hevder at drivstoffavgift ikke kan gi nok inntekter til Tenk Tromsø, fordi literprisen vil komme langt over 20 kr. Det stemmer ikke. Ukentlig kan vi se prisvariasjoner på bensinstasjonene som utgjør 3-5 kr pr liter. Tromsø-avgiften er i dag på ca 92 øre pr liter. Prisvariasjonene gir allerede rom for en drivstoffavgift på 2-3 kr pr liter uten risiko for handelslekkasje og andre skadevirkninger.

Nok penger fra drivstoffavgift

Avgift på 3 kr pr liter kan gi inntekter på ca 100 mill pr år som tilsvarer 2 milliarder over 20 år. 4 kr pr liter kan tilsvare ca 2,7 milliarder. Med like stort bidrag fra staten blir det 4 - 5,4 milliarder kr. Momsbeløp, belønningsmidler for kollektivtrafikk og statens bidrag i NTP bringer summen opp til 7,2-8,6 milliarder kr. Tredobling av drivstoffavgiften øker bilistenes utlegg med 60-65 mill pr år. Det blir bare 15-20 % av de påtenkte bompengene.

Dette viser at drivstoffavgift gir nok penger i kassa til aktuelle investeringer når staten tar sin påtenkte 50 % andel av utgiftene. Det er ingen selvfølge at bompenger fra bilene skal brukes til egne veier for gange, sykler og kollektiv. Tvert imot, så er det sterke argumenter for at dette er uvedkommende for bilbrukerne. De har nok med å betale for egne veier i et land som flyter over av bilavgifter.

Drivstoffavgift gir rettferdig fordeling av betaling utifra kjørelengde. Soneopplegget i Tenk Tromsø er spesielt urettferdig med klar forskjell i belastning basert på sonetilhørighet. Drivstoffavgiften kan halveres hvis syklister, fotgjengere og kollektivister betaler sine egne veier.

Satelittmålinger?

Vegvesenet vil belaste 8% i innkrevingskostnader, pluss renter og etableringskost for bomstasjonene. Dvs over 800 mill i overflødige kostnader pluss renter ca 400 mill som stjeles fra bompengene. Drivstoffavgiften har innkrevingskostnad på under 1%.

Et satelittmålesystem basert på dagens teknologi kan utvikles på landsbasis og redusere kostnadene radikalt. Et slikt system blir rettferdig utifra kjørelengde, i motsetning til Tenk Tromsøs soneinndeling, som er grovt urettferdig. Saken bør utsettes til et satelittsystem er på plass.

Inntekt fra drivstoffavgift er basert på dagens fordeling av bilparken mellom el/hybrid og bensin/diesel. Med tiden vil drivstoffbruken reduseres, og da kan et satelittsystem overta.

Fortettet bygging på Tromsøya?

Kommunestyret har ikke vedtatt en fortettet blokkbygging på Tromsøya og en redusert utbygging på Kvaløya. Men nettopp dette er forutsatt i Vegvesenets utredning for å oppnå et ønske om redusert bilkjøring. Her sniker man inn alvorlige byplanvedtak i Tenk Tromsø uten analyse og vurdering av konsekvenser, uten kommunestyrets medvirkning. Det er bare kommunestyret som har vedtakskompetanse utifra lovens regler om utbygging og byfortetting.

Kan det tenkes at Tromsøs befolkning heller vil betale litt ekstra for flere eneboliger på Kvaløya og litt lengre reisevei, med færre blokkboliger på øya? Utifra Vegvesenets påbud skal man ikke få lov til dette.

Håkøya, Ytre riksvei og Tverrforbindelsen

Ytre riksveg via Kvaløya favoriserer Håkøyforbindelse eller Grindøypassering. Tromsø kan ikke få både Selnesbru og ny forbindelse lengre sør til Kvaløya. Dette illustrerer at Selnesbrua er en håpløs beslutning.

Når Selnes er historie, så kan Tverrforbindelsen revurderes. Den er prioritert av Vegvesenet på tvers av kommunestyrets ønsker, som ville ha Kvaløyforbindelse først. Vegvesenet benyttet sin posisjon som sekretariat for NTP til å ta inn Tverrforbindelsen først. Æres den som æres bør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse