Kommunalminister Monica Mælands manglende inngripen overfor Finnmark fylkesting sitt sololøp i region-prosessen - og ministerens uttrykte aksept for å kunne holde folkeavstemning - har nok faktisk styrket «finnmarksmotstanden», skriver Arild Gjerde.

Bør finnmarkingene ha en eksklusiv demokratisk rett?

Bør befolkningen i Finnmark ha en eksklusiv demokratisk rett mht. framtidig regional struktur?

Var det ikke for at utviklingen gikk «over hodet på en», ville jeg i mine siste ytringer søkt tilbake til tidligere innlegg mht. regioninndelingen her nord. Dette ville bl.a. betydd at jeg ville stilt spørsmål ved nåværende Nordland fylke og fylkeskommune sin framtidige struktur. Jf. andres mangeårige innspill, utspill og forslag.

Man husker bl.a. et mer eller mindre seriøst sådant om opprettelse av et nytt fylke (!), nemlig «Hålogaland».  Dette plassert mellom nordvestre del av Nordland og sørvestre del av Troms – omfattende Sør-Troms og delvis Ofoten, samt Vesterålen og Lofoten. Hvor gjennomtenkt og realistisk dette høyst uoffisielle forslaget var – selv om der forelå begrunnede argumenter – kan en desto mer tenke seg til i dagens situasjon.

Men «hovedforslaget» var og er adskillig mer velbegrunnet og argumentsterkt. Det dreier seg selvsagt om hele Nord-Norge som én region og fylkeskommune, samt ett fylke, som har stått, og står, desidert sterkest i leg og lærds bevissthet her nord. Dette er gammelt tankegods, ja, kanskje helt tilbake til først på 1970-tallet, før opprettelsen av «den demokratiske region» – fylkeskommunen – med første fylkestingsvalg i 1975.

Men med Nordlands naturlige innlemmelse i en eventuell Region Nord-Norge (fylkeskommune/fylke) burde det vel i større grad enn mht. kun sammenslåing av Troms og Finnmark være grunnlag for folkeavstemning? Sådan har vært krevd i både agder-  og trøndelagsfylkene, men «begge parene» har fått departementalt avslag på den slags krav, og Sør- og Nord-Trøndelag er allerede formelt forent (01.01.18.)

Ovennevnte  skulle tilsi at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i realiteten ikke burde ha annet valg enn å avslå også Finnmark v/fylkestinget sitt krav om folkeavstemning i spørsmålet om regional sammenslutning mellom fylkeskommunene/fylkene Finnmark og Troms. Sistnevntes fylkesting har nylig vedtatt å forholde seg til stortingsvedtaket fra medio juni 2017. Dette kun 9 mndrs. gamle vedtaket burde  vært sterkere betont tidligere av fagstatsråd Monica Mæland, som først i senere tid har prøvd.

Men MMs manglende inngripen overfor Finnmark fylkesting sitt sololøp i prosessen - og ministerens uttrykte aksept for å kunne holde folkeavstemning om den framtidige demokratiske (fylkeskommunen) og konstitusjonelle (fylket) sin struktur - har nok faktisk styrket «finnmarksmotstanden». Dette burde tilsi at statsminister Erna Solberg kom sterkere på banen til støtte for sin utsatte fagansvarlige statsråd,  men det kan man ikke se at ES har gjort.

Den stortingsvedtatte iverksetting for sammenslutningen av nåværende Troms og Finnmark fylker er satt til 1. januar 2020. I god tid før denne dato må det altså foreligge definitiv avklaring både mht. både Finnmark og Troms sine endelige fylkestingsvedtak – førstnevnte da også etter antatt folkeavstemning – og formelt stortingsvedtak (det andre og forhåpentlig siste i saken)? Dit er det altså ikke mer enn «tida og veien», dvs. innen halvannet år.

Mht. folkeavstemning synes det for øvrig på sin plass å gjøre oppmerksom på andre regioners forhold til folkeavstemning – utenom agder- og trøndelagsfylkene, nevnt ovenfor: Fylkeskommunene Buskerud, Akershus og Østfold har ikke krevd folkeavstemning mht. inngåelse i nye Region Viken. Det har heller ikke fylkene «på den rette eller gale sida av Mjøsa» gjort. Hedmark og Oppland  har «stilltiende gått i union» til Region Innlandet. Det samme har vestlendingene i Hordaland og Sogn og Fjordane gjort, og da selvsagt til Region Vestlandet.

Mht. forannevnte framtidige regioninndelinger er ingen av disse direkte sammenlignbare med forholdet mellom Troms og Finnmark, men flere ligner. Det spesielle med den nordligste region er at det framkommer i retning av omvendt proporsjonale størrelser mellom folketall og territorium. Dette spesielt for Finnmarks vedkommende, vil en i utgangspunktet mene.

Men er det sånn i realiteten, hva kan det ene eller andre bety i praksis? Det regjerings-  eller stortingsoppnevnte utvalg (?) for igangsetting av prosessen med regionreformen og fylkes-/fylkeskommunesammenslåinger tok selvsagt for seg også forannevnte, dvs.  mht. Troms og Finnmark. Utvalget la her til grunn et folketall på rundt 240.000 i hvert av disse fylkene. Men det har fra ulike hold blitt stilt spørsmål ved om forholdet mellom folketall og territorium mht. især  Finnmark derved ville bli «for skeivt». I så fall skulle dette gi grunnlag for «nøye utregninger» mht. demokratisk representasjon i den nye regionen/fylkeskommunen.

Det må være en selvfølge at evalueringsprosesser på ikke bare regionalt, men også sentralt (riks-) og lokalt (kommunalt), nivå vil bli gjennomført inn mot kommune-/fylkestingsvalg i 2019 og stortingsvalg i -21. I mellom disse valgene kommer da innføringsprosessene for de nye regionene (fylkeskommuner/fylker). Disse  er fastsatt til 01.01.20, noe som dermed også vil gjelde for Troms-/Finnmark-regionen, mens andre regionale omorganiseringer  kan ha skjedd før denne dato, som mht. trøndelagsfylkene (der omorg. altså har fungert i straks tre mnd., se ovenfor).

Jeg beklager at jeg kan ha uttalt meg noe springende og «gjentakende» om forannevnte tema, men dette håper jeg ikke skal svekke argumentasjonene i min ytring, men heller styrke denne?

De gjenstående «nøtter å knekke», og det før neste jul (d.å.), er å for alvor bringe på bane lokaliseringssted for regionsenteret, og – det kanskje vanskeligste – navn på nyvinningen. Disse spørsmål må det jobbes kontinuerlig med, men ikke på bekostning av det aller viktigste, nemlig formell politisk  (fylkeskommunen) og forvaltningsmessig (fylket) «sammenføyninger»  mvf. 1.januar 2020. Så innen knappe to år bør «nordvesten ha lagt seg»…

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse