Det beste med et demokrati er at alle kan stemme som de selv vil. Det tristeste med et demokrati fullt av småpartier er at mange av stemmene kan bli bortkastet.

I disse dager går tusenvis av unge velgere fulle av entusiasme til urnene. De har lyst til å forandre verden, og de tror de kan forandre Norge i en mer miljøvennlig retning. I Troms tyder svært mye på at stemmene deres i verste fall blir bortkastet. Hvorfor?

Fordi de sprer seg i tre retninger. «Miljøpartiene» MDG, SV og Venstre bruker klimapolitikk som sjekkereplikk. De har håp om endelig å ta velgerne med hjem 11. september. Problemet er at de flørter med for mange rundt samme bord. Da kan det kan fort ende med at de må dra alene fra festen.

I Troms med fem faste mandater må en ha rundt 12 prosent av stemmene for å få plass i stortingssalen. Til sammen får MDG, SV og Venstre 19,7 prosent av Troms-stemmene på Nordlys' siste meningsmåling. Over 30 prosent av de mellom 18-29 gir dem sin stemme. For mange av disse stemmene er miljøpolitikken særskilt viktig, og da er det synd at nesten en tredjedel av de unge stemmene kanskje ikke vil ha direkte politisk utslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) er den eneste som så sent i valgkampen ligger an til å komme inn, og da muligens på utjevningsmandat. Enkeltvis får SV 11,3 prosent, Venstre 4,3 og MDG 4,1 prosent i siste meningsmåling for Troms 6. september. Miljøpartiene kan ende opp som passive tilskuere etter valget, og denne situasjonen er nok ikke unik for Troms. 

Det er åpenbart flere faktorer enn miljø som gjør at velgerne stemmer på både Venstre, SV og kanskje også MDG. Men det er ikke til å stikke under en stol at disse tre partiene er de som snakker mest om klima- og miljøpolitikk, og prøver å kapre velgere på bakgrunn av klimaspørsmålet. Effekten blir at stemmene spres. Denne tendensen kan umulig gagne miljøsaken.

Men hva kan gjøres med dette grønne rotet? Burde man se til Tyskland? Der er Bündnis 90/Die Grünen et grønt parti etablert i 1993, og er en sammensetning av småpartiene Die Grünen (De Grønne) og sammenslutningen av borgerrettsbevegelser og opposisjonsgrupper i Tyskland, Bündnis 90. Partiet er et liberalt miljøparti, og har oppnådd stor innflytelse i tysk politikk de siste årene, der de ble tredje største parti og hadde utenriksministeren i den rødgrønne regjeringen fra 1998-2005.

Uavhengig av om det blir borgerlig eller rødgrønn regjering hersker det ingen tvil om at klimaproblematikken kommer til å være en del av fremtidig norsk politikk, og det vil heller ikke bli mindre fokus på klima i årene som kommer. Da burde også målet være å skape en klimapolitikk og et nullutslippssamfunn som er mulig å utføre i Nord-Norge. Det er langt mellom Grünerløkka og Ramfjord, både med tanke på samferdsel og klima. I 2014 hadde en av fire nordmenn aldri vært i Nord-Norge ifølge tall fra NHO Reiseliv. Vi kan ikke innføre nasjonale klimatiltak som er umulige å gjennomføre i hele landet. Da trenger vi nordnorske stemmer som er tydelige på miljøsaken, men også kjenner landsdelen.   

Derfor er det synd for miljøvelgerne i Norge at deres innflytelse blir spredt på små partier, og dermed risikerer å ende opp uten representasjon. Det beste med et demokrati er at alle kan stemme som de selv vil. Det tristeste med et demokrati fullt av småpartier er at mange av stemmene kan bli bortkastet.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det må bli en pause i sentraliseringen, likevel svek han Finnmarks befolkning og sørget for en tvunget sammenslåing av Troms og Finnmark. Og det selv om befolkningen i de to fylkene var i mot det.

3
338

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

4
342