PÅ SIDELINJA: Breddesjef Ronny Slettmo gikk på dagen da han mente at klubben ikke tok klare brudd på grunnverdiene alvorlig nok. Et stort tap for klubben og dens framtid, mener samfunnsredaktør Lasse Jangås. Foto: Torje Dønnestad Johansen

Breddeklubben Tromsø IL skal ta vare på de unge – ikke deres voksne trenere

I helga hadde A-laget frihelg. Likevel gikk Tromsø IL på årets verste tap.

Jeg har en veldig beundring for Ronny Slettmos syn på breddefotball – og ikke minst for hans integritet. Han har tapt jobben, men vunnet respekt.

Breddesjef Ronny Slettmo sa opp. Han satte barna, ungdommen og viktige verdier foran alt, og ville ikke være med videre når klubben ikke tok nok tak i et åpenbart brudd på det han selv står for. Verdigrunnlaget idrettslaget han jobbet for står .

Amerikanerne sier gjerne «walk as you talk» når de snakker om integritet. Og Ronny Slettmo gikk – på dagen. Han hadde riktignok ikke noe å gå til, men han gikk fra noe han ikke kunne leve med.

Da går du med ryggen rak.

Selv har han vært forsiktig med å snakke høyt om årsakene, men har bekreftet at det oppsto en uholdbar situasjon da en av breddetrenerne begynte å «fiske» gode spillere fra et annet lag i samme klubb.

Jeg vet at det i tillegg er brukt tvilsomme metoder, og at det også er snakk om utilbørlig topping av det samme laget – at det finnes unge spillere som knapt får spille kamper til tross for at de ivrig møter opp på trening.

Det siste kalles gjerne for sportslig ekskludering, og fører fortvilende ofte til at barna også ekskluderes sosialt. De mister nettverket – altså venner i en svært sårbar alder.

Når inkludering erstattes av det motsatte, ender mange på gutte/jenterommet, inaktive og foran en eller annen skjerm.

Tromsø kommune kategoriserer sosial ekskludering som indirekte relasjonell mobbing. Det sier noe om alvorlighetsgraden. Og det er ingen tvil om at Tromsø IL mener at vi her snakker om svært viktige ting. I hvert fall på papiret.

På klubbens hjemmesider kommer TILs grunnverdier klart fram. De er:

«Stolthet, lagånd og redelig spill.»

Under stolthet står kulepunktet «å opptre slik at alle føler seg inkludert og velkommen i klubben».

Under lagånd står «å vise lojalitet overfor menneskene i klubben og de beslutninger som tas» og «å ta ansvar for de oppgaver og mål som klubben har satt seg».

Mens redelig spill er definert som «å opptre redelig både på og utenfor banen», «vise respekt for hverandre og de regler som gjelder» og «være mot andre slik vi ønsker at andre skal være mot oss».

I denne saken later det altså til at alle de tre grunnverdiene er brutt. Slettmo mente det burde være nulltoleranse for så klare brudd på grunnverdiene, og at vedkommende burde bli løst fra oppgaven.

Klubbledelsen har ikke protestert på hans virkelighetsbeskrivelse, men er uenig med ham i reaksjonsformen. Treneren fikk derfor en advarsel, men beholdt vervet. Det gjorde i praksis jobben umulig for Slettmo.

Hvordan skulle han da snakke med de berørte foreldrene? Og hvordan skulle han løse opp tilsvarende floker andre steder?

Så Slettmo gikk. Til sterke reaksjoner:

«Tapet av Ronny i TIL er gigantisk. Man skal vel ikke bruke ord som katastrofe i saker som dette, men det er omtrent det det er. Dette kan komme til å få konsekvenser over mange år – og det handler om hundrevis av unger», sa barne- og ungdomstrenerne Øivind Danielsen og Cato Berntsen til Nordlys tidligere denne uka, da de omtalte Ronny Slettmo som et «unikum» og tiden med ham i klubben som «en stor og positiv omveltning».

I en tid hvor topping av aldersbestemte lag stadig diskuteres, må ledelsen i Tromsø IL forstå hvilken spesiell posisjon klubben har i regionen.

TIL er et flaggskip og et forbilde – og det stiller naturligvis noen spesielle krav til hvordan denne klubben forholder seg til brudd på folkeskikk, egne grunnverdier – og hva den egentlig ønsker å være.

Klubben har allerede satsingslag på ungdomsnivå, og det er derfor nøyaktig null grunner til å la de voksne trenernes ambisjoner gå på bekostning av inkludering og trivsel i breddegruppa.

«I den grad noen tenker å vurdere en breddefotballtreners dyktighet, bør man ikke telle hvor mange gullforgylte blikkpokaler laget hans har vunnet, men heller telle hvor mange gode opplevelser, minner for livet og varige vennskap han som trener har klart å produsere for sine spillere», konkluderte Ronny Slettmo i et glitrende innlegg her i avisen for ikke lenge siden.

Jeg har en veldig beundring for Ronny Slettmos syn på breddefotball – og ikke minst for hans integritet. Han har tapt jobben, men vunnet respekt.

Tromsø IL har på sin side mistet en av de beste – og gått på et alvorlig hjemmetap i et allerede problematisk 2015.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer