Hvert år etableres ny næring i Tromsø fordi bedrifter ønsker nærhet til et universitet. Det er bra for universitetet, det er bra for kommunen.

Byen og universitetet

Fra å være lokalisert i distanse fra byene og samfunnslivet, har universitetene flyttet inn i byene og blitt viktige samfunnsaktører.

For et par uker siden undertegnet ordfører Kristin Røymo og jeg en hovedsamarbeidsavtale mellom UiT og Tromsø kommune. Universitetet og kommunen samarbeider i en rekke prosjekter innen utdanning og forskning, og potensialet for videreutvikling av samarbeidet er stort. Vi ønsker et sterkere samarbeid om å styrke Tromsøs attraktivitet som studentby, gi et bedre tilbud til studenter og forskere og sammen jobbe for at Tromsø kan ta en tydeligere posisjon som arktisk hovedstad. Avtalen med Tromsø kommune kan kanskje være en modell for liknende avtaler med de andre universitetsbyene i nord?

Forholdet mellom universitetene og vertsbyene har en broket historie. I både England og USA har det til tider vært krigslignende tilstander mellom studenter og akademikere på den ene siden og byens almue på den andre. Under overskriften ”town and gown”, der gown henviser til kappene studenter og lærere brukte i tidligere tider, finnes det mange eksempler på et anstrengt forhold mellom to atskilte sfærer. Miljøene har ofte definert seg på ulik side i spørsmål knyttet til politikk og religion. Akademikerne har historisk hatt bedre betingelser enn de andre borgerne i byen, og konfliktene har handlet om rettigheter og privilegier. Universitetene har plassert seg på siden av rådende ideologier og dogmer, uinntakelig og utenfor samfunnsdebatten.

I dag har universitetene et tydelig samfunnsoppdrag, og samfunnet har forventninger til universitetenes rolle. Universitetene er åpne institusjoner som ønsker alle nasjonale og internasjonale studenter med nødvendig kompetanse velkommen. Universitetene skal være relevante for samfunnsutviklingen og UiT har et uttalt mål om å være en drivkraft i nord. Vi ønsker nærhet til samfunn og arbeidsliv, vi ønsker dialog og involvering i stedet for distanse og isolasjon. Fra å være lokalisert i distanse fra byene og samfunnslivet, har universitetene flyttet inn i byene og blitt viktige samfunnsaktører.

UiT er en drivkraft i nord. Hvert år uteksamineres mer enn 2500 kandidater og 70 prosent arbeider i nord – i offentlig og privat sektor. Det betyr mer kompetanse i nord. Hvert år omsettes forskningsresultater til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hvert år etableres ny næring i Tromsø fordi bedrifter ønsker nærhet til et universitet. Det er bra for universitetet, det er bra for kommunen. Kunnskapsutvikling er avgjørende for fremtidig utvikling og verdiskaping. Det er naturlig, det er rett og det er spennende at UiT og kommunen samarbeider om å utvikle Tromsø som et attraktivt studiested, som en kunnskapsby og som arktisk hovedstad.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!