Er det virkelig slik at kun de ved juridisk fakultet og enkelte av de yngre historikerne ved UIT er de som kjenner den eneste rette sannhet?

Ja, så er det full fyr i debatten på nytt, altså i det nord-norske mesterskapet i etnisitet.

For å skaffe seg en enkel oversikt og som bakteppe over befolkningen i indre Finnmark fra ca. år 1600 og fremover til grensefastsettelsen i 1751 vil jeg anbefale Siv Rasmussen sitt arbeide om Prester og prestefruer i Kautokeino pastorat. Der får vi en saklig og korrekt fremstilling når det gjelder organiseringen av samfunnet, særlig for indre deler av Finnmark. Som vi der ser så var hele området styrt fra Uppsala og etter hvert fra Härnösand. Vi må og merke oss at det var en svært spredt bosetning over store landområder.

For de som roper etter genforskning osv., for å kartlegge befolkningen er det bare å gi opp. Vi må heller se på den gryende industriutviklingen, gruvedrift, sølv, kobber og jernverk som begynte tidlig på 1600. Ved sølvgruvene på Svensk side i Nasafjellet, oppstart i 1634, var det bare tysk arbeidskraft. Det ble ansatt to samejenter som kokker og en del svensker til å hugge ved til fyrsetting og røsting og trekull til smeltingen og svensker til transport av produktet.

På samme vis var det ved oppstart av Kengis Bruk ved Pajala og gruven i Svappavaara i 1643. Felles for alle gruvene som ble startet på 1600 tallet både i Sverige og Norge var at ingen kunne bergverksdrift, alle måtte hente kunnskapen og ekspertisen fra Tyskland/Frankrike/Belgia der de hadde startet ca. 150 år tidligere. Det finnes beskrivelser av disse anleggene og samfunnet rundt de i publikasjoner fra Luleå universitet vedr. Kengis bruk og fra universitetet i Umeå vedr. Nasafjellet.

Hva i all verden kan dette ha for innvirkning på befolkningen i Troms og Finnmark?

Det er nå en gang slik at vi mennesker er utstyrt med grunnleggende drifter og da var det noe av det mest naturlige at alle disse unge menn som kom fra landene langs Maaselva fant seg partnere blant lokalbefolkningen og i årenes løp har fått etterkommere i tusentall.

De var overhode ikke opptatt av etnisiteten til sine partnere, alle var likestilt. Det samme var det også senere da gruvene i Kåfjord ved Alta ble igangsatt fra 1826. Svært mange av arbeiderne fra Røros/Folldal/Østerdal etc. fant seg partnere fra lokalbefolkningen i Talvik/Alta som gjerne var Sjøsamiske, Kvenske og Norske. I de første årene, fra ca. 1830, var det klart skille mellom de Norske, Svenske og Kvenske ansatte men etter 5-6 år ble alle behandlet likt. Når det gjelder den samiske befolkningen der så ble de behandlet likt med de Norske fra dag en.

De som driver med slektsforskning, og det er ganske mange etter hvert, benytter stort sett folketellingene, kirkebøkene, emigrasjonsdokumenter, skipslister, strafferegister, skifteprotokoller og andre off. dokumentasjoner i vår søken etter slektene.

Vedrørende den samiske befolkningen, så ble det i de norske kildene benyttet: Fjellfinn, Sjølapp og Elvelapp, som opprinnelig benevnelse frem til mellomkrigsårene.

Parallelt med disse gruppene har vi også den Kvenske/Finske delen å forholde oss til.

Når vi så søker i slektene bakover for store deler av befolkningen i Nord-Norge så kommer vi svært ofte over til de Finske og Svenske kirkebøkene – og der ser vi at mange av etterkommerne er fra denne tyske, franske og belgiske (vallonske) innvandringen. Dette gjelder i høyeste grad også for mange av de samiske og kvenske slektene.

Skal vi tro på det som kommer fra enkelte deler av miljøet ved universitetet i Tromsø eller landets storting, som tydeligvis har blitt forledet (og en daværende statsminister som ikke ville bli forvirret med fakta), som kategorisk slår fast at samene er landets urfolk, så blir det kollisjon. Hvordan i all verden kan det fremkomme slike absolutte påstander, er det virkelig slik at kun de ved juridisk fakultet og enkelte av de yngre historikerne ved UIT er de som kjenner den eneste rette sannhet? 

Veldig mange av de som i dag betrakter seg som samisk er ifølge. kirkebøkene og folketellingene kvensk eller etterkommere av den tidligere innvandringen som nevnt over eller en blanding av alle disse.

Nå er det jo slik at flesteparten av de som ble skrevet inn både her og der, i kirkebøkene eller folketellinger, ikke kunne lese eller skrive og derfor heller ikke hadde noen mulighet til å kontrollere eller få rettet opp evt. feil. Ja til og med de som førte pennen kunne ha dårlige forutsetninger til å utføre jobben på en skikkelig måte.

Det etterlyses og nesten skrikes etter en sannhetskommisjon fra det samiske miljøet, og sannelig kom det sporenstreks ett krav også fra det kvenske miljøet om det samme, for de kjemper også for å bli urfolk. Begge gruppene hevder de har blitt utsatt for massiv undertrykking og fornorskning av verste slag, det er ikke måte på svartmaling. 

Hva skjer i dag med de som kommer til landet vårt som innvandrere? Aldri har det vel vært en ført en hardere linje med fornorskning enn i dag.

Skulle noen forvente at Norge som nasjon fra 1814 og frem til vi ble kvitt Svenskene i 1905 skulle ha særinteresse for noen av de etniske gruppene i deler av befolkningen? Neppe, og når vi først ble selvstendig i 1905 så var det ennå en lang vei å gå for å bygge opp de nødvendige institusjonene.

Når det gjelder undertrykkingen ved bruk av skoler med internater, så var det selvsagt ikke noen ideell løsning, men hva var alternativet for en av Europas minste, fattigste og yngste stater? I tillegg i ett geografisk område med så spredt bosetning? Det er også ulike oppfatninger om livet ved internatene alt etter hvem som blir spurt. Det er vel her som ellers i livet at ting oppfattes ulikt og at ikke alle er like tilpasningsdyktige = livets skole.

De som arbeidet og bodde i Kåfjord/Alta var heldige. Gruveselskapene var underlagt lov om skoler etter Bergverksloven. I h. h. til lov om skoler av 1827, skulle alle bergverk med mer enn 30 fast ansatte holde skole i fast skolehus og lønne lærere. 

Religion, regning, lesing og skriving var obligatoriske fag. Dette ble gjennomført i Kåfjord fra 1829. Verket hadde også undervisning for alle voksne som ønsket det.

Det har og blitt rettet kritikk mot at den Sjøsamiske delen av befolkningen er blitt frarøvet sine rettigheter til fiske og at de har mistet sin kultur.

Skulle de ha noen særrettigheter for fiske på grunn av etnisitet? De som slo seg ned langs fjordarmene, enten de var samer, kvener eller nordmenn, har i alle år benyttet de samme båtene, samme fiskekroker og agn, liner eller garn. De har saltet og/eller hengt fisken på samme måte, levert til den samme fiskeoppkjøperen og stort sett levd som gjeldsslaver på lik linje med de øvrige. Ingen av disse gruppene hadde noen særegen kultur. Kulturen var felles og gikk stort sett ut på å overleve. Språket kunne nok avvike en del, men sånn var det jo.

Å få en dialog med de som har som utgangspunkt at de er urfolk, og har som eneste argument – vi kom først – er nesten nytteløst og fører stort sett til at diskusjonen låser seg. Det må da kunne finnes det som enkelte politikere sier – gode løsninger for alle.

Så til de av dere ved juridisk og historisk fakultet som kanskje føler seg støtt eller synes at lekmenn skal holde seg borte fra debatten vil jeg si følgende: Det er få som tviler på at dere har tatt til dere mye boklig lærdom, har studert deres fag og fått sine eksamener, men at dere er de eneste som har de rette svarene er mer enn tvilsomt.

Mange av de som deltar i debatten har også sine eksamener i sine respektive fag og alle som har meninger må forvente å bli tatt på alvor. I motsetning til Ole Henrik Magga, så mangler flere av dere en svært viktig ting, og det er visdom.

Skal vi så ta å brenne alle kirkebøkene og folketellingslistene vi har, og all annen dokumentasjon som ikke kommer frem i debatten, slik at mye av dokumentasjonen er borte for all tid? Da ville det forenkle debatten. Det eneste som opptar meg i denne saken er at alle parter demper gemyttet, er ærlige og søker etter realitetene. Vi skal tross alt fremdeles leve sammen i fremtiden og ta vare på hverandre og prøve å utvikle Norge til ett best mulig samfunn uansett «kæm vi e unna» som de sier her i Tromsø.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                          

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er svært alvorlig at Tromsø kommunes administrasjon synes å prioritere gress og sykkel framfor effektiv fullverdig toveis kollektivfelt på Stakkevollveien.

0
56

Valget 2017 er historie og koalisjonsregjeringen mellom Høyre og FrP med støtte fra Venstre og Krf beholder trolig regjeringsmakten.

0
20