Er det noe de har forstått i Sverige, England, Tyskland som ikke vi har fått med oss her på berget?

Det er ikke lett for en vanlig statsborger å forstå Statens og Stortingets indre organer og disses beslutninger. Det må aksepteres. Men når man heller ikke forstår begrunnelsen for det som er bestemt, altså ikke nødvendigvis er uenig, det er noe annet, men ikke fatter, ikke får det til å stemme det folk sier som er midt oppi det og burde vite det hele, - da begynner det å klø i lillehjernen.

Kasus I. Stortinget har bestemt at Norge, som det første land i Europa skal legge ned det gamle trofaste FM-nettet, vårt vanlige radionett som har tjent oss i tiårs-vis, og at vi skal gå over til et nytt digitalt system som heter DAB. Når det er etablert, til en pris av noen milliarder, pluss utgiftene for alle de hundretusener av oss som må kjøpe ny radio, så skal det bli førsteklasses mottakerforhold får vi høre, og så skal det bli massevis av kanaler!

Jeg kan ikke huske å ha truffet noen som klaget på FM radioen, bortsett fra de få som ikke har dekning, og de har for det meste ikke vei heller. Sånn er livet, vil jeg si. I kjøkkenvinduet eller på nattbordene i de tusen hjem står de trofaste firkantede sliterne som hver dag, time inn og time ut, dag ut og dag inn, på en og samme kanal, holder oss med værmeldinger og nyheter, andakter og reportasjer, foredrag og kunstkritikk, beskrivelser av verdens elendighet, og om søndagen – utsiktene til evig lykke og salmesang. Særlig P2 er sånn. P1 er blitt et slags ungdomsprogram med timevis av musikk som går inn igjennom den ene smertefiberen og ut igjennom den neste.

Det er særlig dette med de mange kanalene som blir fremhevet som en stor gevinst. P1 og P2 blir visst omtrent som før, dessuten kommer kanaler for klassisk og u-klassisk musikk, kanal bare for kriminalromaner, én med bare fotball, en med utelukkende aksjekurser, en med kontinuerlig værmelding, en tenåringskanal, en for de gamle, – og en for de avdøde, har jeg hørt.

Man ser for seg disse nye DAB-lytterne som hver morgen når de våkner gnir seg i hendene, og sier: «Hva skal vi ta i dag? Aksjekursene, kanskje? Eller folkemusikk fra Yakutsk?»

Gå bort til en skoleklasse på videregående – fremtidens DABere skulle de liksom være – og spør om de hører mye på radio. De fleste vi tro at spørsmålet er en kode som de voksne ikke skal forstå, «Haru gress?». Når de har summet seg litt, begynner fnisingen. «Ikke det nei. Hva gjør dere da?»  «Vi strimer.» «På radioen?» «Nei, idioten. På padda så klart.»

Er det noe de har forstått i Sverige, England, Tyskland som ikke vi har fått med oss her på berget? Radio er ikke coolt, det er for gamlinger, det grenser til harry, på vei ut i de evige langbølger.

Kasus II. Vi skal få nye strømmålere, dem må vi også betale, selv om vi ikke har bedt om dem. De nye målerne jobber uavbrudt og sender kontinuerlig beskjed til strømleverandøren. Jeg behøver ikke gå ut i gangen én gang i måneden og ringe til leverandøren om forbruket. Tenk så lettvint. For en avlastning!

Om et par år skal vi visst få en oppjustering av apparatet slik at vi kan avlese når på døgnet vi bruker mye og/eller lite. Vi kan da bli inspirert til å bruke lite strøm når den er dyr – midt på dagen – og mer når den er forholdsvis billig, – om natten. Fantastisk ny info: Folk flest sover om natten! Vi beveger oss mot et samfunn hvor vi blir bedt om å lage middag midt på natta når vi likevel er oppe for å ta klesvasken ut av maskinen!  

Kasus III. Aftenposten publiserte nettopp en undersøkelse av Statistisk Sentralbyrå som bekrefter at Norge bygger kraftkabler til Europa langt ut over det vi selv har behov for, heller ikke i de korte periodene når vi må kjøpe kullkraft og skitten kjernekraft utenfra for å dekke over at vi har solgt ut for mye av vår rene vannkraft. Igjen, vi strømkundene skal betale kablene. Har EU-Helgesen vært inne i bildet her? Han pleier ikke å spørre.  I alle fall må det være en som holder på med noe annet enn å sørge for de statsborgerne som hun eller han er satt til å sørge for.

Kasus II og III henger sammen, det er opplagt. Det er ikke vi som skal få bedre oversikt med strømmålerne, det er de, EU-Helgesen og Co, Systemet. Når de har kartlagt forbruksmønsteret nøyaktig, f.eks. at vi alltid har et minimalt norsk strømforbruk mellom kl 0411 og 0452, så pøser EU-Helgesen og Co norsk kraft inn i kablene akkurat da. Eftersom mønsteret er stabilt, går det an å skrive kontrakt. At man heller kunne spart litt vann i demningen, blir ikke vurdert, for det stemmer ikke med liberalistisk økonomisk teori. Eller – hvis det var stort overskudd – kunne lage strøm for el-biler, og hydrogen for trailere og for skipsflåten.

Og så er det politiet, og så er det kommunene, og så er det regionene. Det er et mønster her. Det ser ut til at man blir nervøs av at alt ikke er perfekt. - og så forandrer man noe! I alle TV-debattene og i media er det veldig sjelden eller aldri du hører spørsmålet: Eksakt, hva er det som ikke er i orden, og hvordan skal vi best rette på det, eller forbedre? Kommunereformen og regionene og politiet og DAB og strømmålerne, en enorm nasjonal anstrengelse, ser ut til å være basert på antagelser om hvordan det vil bli –  eller bør bli – i fremtiden. Mens de store, farlige problemene: klima, energiforsyningen, forsøplingen, matsikkerheten. - der skjer det veldig, veldig lite.

          God Påske!

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

0
46

Helse Nord må rette ryggen og ta et oppgjør med de som har enøyd fokus på seg selv, og gir blaffen i Nord-Norge.

5
303