Vi har i Finnmark brukt mye kreativitet og mange millioner på å lokke våre unge tilbake til fylket. Det er en vanskelig øvelse. Vi har hatt svært begrenset suksess.

Tidligere død, dårligere helse, arbeidsledighet og lavere livsinntekt er de alvorlige følgene av at Finnmark har det desidert laveste utdanningsnivået i Norge. Vi har rundt 16000 personer som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, det er omlag 30 % av den voksne befolkningen. Uansett hvor tidlig vi setter inn innsatsen i skolen vil det ta evigheter å få oss ut av dette uføret. Løsningen kan ligge i et velkjent virkemiddel som vi i dag ikke utnytter godt nok.

Tenk deg det usannsynlige: At alt vi sliter med i utdanningssystemet i Finnmark ordnet seg i dag. At alle fra nå av består alle eksamener og at alle fullfører videregående skole. Flotte greier, men så må vi huske på hvor sakte det går å heve utdanningsnivået: Det utdannes bare ett årskull av gangen.  I denne alternative virkeligheten ville det ta 47 år før vi var i mål. Først i 2064 ville hele den voksne befolkningen mellom 20 og 65 år ha minst videregående skole som høyeste fullførte utdanning.

I den virkelige verden går det langt tregere. To forhold UTENFOR skolen trekker kraftig i gal retning.
Det ene er at mange av de ungdommene som lykkes i utdanningssystemet flytter ut av fylket.  Vi har i Finnmark brukt mye kreativitet og mange millioner på å lokke våre unge tilbake til fylket. Det er en vanskelig øvelse. Vi har hatt svært begrenset suksess. 

Det andre er at barn i svært stor grad arver foreldrenes utdanningsnivå. Det er et veldokumentert faktum. Det lave utdanningsnivået i Finnmark gjenskaper seg selv på grunn av denne sammenhengen. Av finnmarkselever med foreldre med grunnskole som eneste utdanning, er det bare 19% som fullfører videregående på normert tid (SSB).  For hver elev i Finnmark som ikke fullfører videregående skole skapes også et grunnlag for framtidige dropouts. 
Vi må øke innsatsen for å utdanne den voksne befolkningen i Finnmark. Det er overkommelig både økonomisk og praktisk, og vil gi dobbel effekt. Den ene effekten er at utdanningsnivået løftes raskere på grunn av at det uteksamineres flere voksne kandidater. Disse kommer i tillegg til de ordinære elevene som går ut av skolen. Den andre effekten følger av at utdanning arves. Økt utdanningsnivå i foreldregenerasjonen vil føre til at færre unge mislykkes i skolen. 

«Tidlig innsats» skal gi bedre skoleprestasjoner og mindre frafall.  Det er på høy tid at vi innser at utdanning av foreldregenerasjonen må inngå i den tidlige innsatsen i utdanningssystemet. Vi må åpne de videregående skolene og gi et opplæringstilbud til langt flere voksne.

Skal vi lykkes med å skape bedre skoleresultater må vi også ta voksenopplæring på alvor. Fordi utdanning går i arv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I motsetning til radarparet Fjellheim og Magga mener jeg at vi tåler en sannhetkommisjon. Vi tåler det som individer. Vi tåler det som samfunn og som folk.

0
189

Når man skal gjøre opp med fortiden, behøver man ikke gå seg vill i egen samtid.

19
211