Hurtigruta og UiT er gode eksempler på «regionreformer», og hvordan de utvikler seg.

Deling av makt og sentra – lar vi oss lure nok en gang?

Før 10 år er gått, etter at vi har brukt milliarder på bygninger og lønninger til alle administrasjonene, vedtar vi å samle det hele på ett sted.

I kjølvannet av regionreformen som snart vedtas på Stortinget: Hvordan vil det gå med fordelingen av makt og administrative oppgaver?

Det avgis mange løfter. Ett av de mest underholdende kommer fra Frp og Øyvind Korsberg som snart skal pensjonere seg etter 20 år på Stortinget. Han sier Tromsø må være raus, og han ser for seg at de administrative oppgavene spres rundet i det nordnorske landskapet med Alta som regionhovedstad. Når det regner på Alta, skal det visstnok dryppe både på Tromsø, Vadsø og sikkert både Harstad, Stonglandseidet, Billefjord og Bugøynes, for alt det jeg vet.

Om vi tenker oss om, finner vi minner om parallelle prosesser - både små og store, frivillige som ufrivillige. Jeg vil plukke frem tre, en stor, en liten og en stor:

Sammenslåingen av Troms fylkes Dampskipsselskap (TFDS) og Ofoten og Vesterålens dampskipsselskap (OVDS) først. Så den lille, nemlig byggingen av nytt rådhus i Tromsø til sist sammenslåingen av høyskolene i Narvik og Alta med Universitetet i Tromsø. Jeg tror ikke noen av beslutningene var gale, men ser også noen interessante sider i forbindelse med regionreformen. Noe vi kanskje bør ha i bakhodet.

TFDS og OVDS

Motstanden mot å slå sammen hurtigruteselskapene var i Narvik formidabel. De hadde OVDS, og så at administrative arbeidsplasser ville forsvinne. Mennesker med store personlige inntekter og makt, kanskje uten den mest imponerende CVen i norsk bedriftshistorie, strittet i mot fusjonen med alt de kunne mobilisere.

Løsningen ble å dele på de administrative oppgavene. Direktøren skulle formelt ha hovedkontor i Narvik, styrelederen skulle komme fra OVDS. Men direktøren skulle også ha et kontor og en administrasjon i Tromsø. At Hurtigruta ikke anløper Narvik, og at hovedkontoret ble liggende der, er en kuriositet, for det gikk jo ikke lang tid før ordningen ble for tungvint og for dyr. Den økonomiske og praktiske virkeligheten ble etter ganske kort tid for påtrengende, så, vips, var hovedkontoret i Narvik vekk. Tromsø hadde overtatt, og Hurtigruten kunne strømlinjeforme og effektivisere driften.

Tromsøs gamle rådhus

Tromsø kommune hadde et lite, gammelt og overfylt rådhus. Det hadde sin sjarm og sine mer eller mindre sjarmerende ordførere og rådmenn oppe i tredje etasje. Dit kom man enten via trappen eller en geriatrisk heis som ikke akkurat utmerket seg med sin driftssikkerhet og effektivitet.

Effektivitet var heller ikke det man først tenkte på når Tromsø kommune ble nevnt. Administrasjonen hadde for lengst sprengt seg ut av huset og lå spredt over hele byen. Der levde hver avdeling sine egne liv, skjermet for innsyn og krav fra skiftende rådmenn og ordførere, som jo måtte ta geriatriheisen ned fra tredje og busse (ikke veldig effektivt), bile (ofte), gå (tidkrevende, tungt og lite effektivt), om de skulle ha møte med bygartneren, idrett- og kultur eller hvilken avdeling det nå var som holdt til på Stakkevollveien, i Fredrik Langes gate, på Mellomveien eller andre steder.

Når møtet var over, trakk kommuneledelsen seg tilbake til sentrum og satellittene fortsatte som før. Behovet for styring og økt effektivitet ble etterhvert særdeles påtrengende. Løsningen ble det nye rådhuset der alle kunne holde til under samme tak, og ikke minst et hus folk kunne komme til for å få utført sine kommunale ærend.

Universitetet i vinden

Nå er det UiT det skrives om, og Anne Husebekk, rektor ved UiT, får så rektorkjedet klirrer om halsen. Hun har satt ned et utvalg og snart skal utvalgets innstilling opp i universitetsstyret. Husebekk er på kommentarplass i denne avis avkledt og plassert i gapestokken som politisk tonedøv. Ropet på politisk styring øker i styrke. I sin tid ble nemlig både Alta og Narvik lovet at alt skulle bli nesten som før, om de to høyskolene slo seg sammen med UiT, lar vi oss fortelle. De skulle bare slutte å være høyskoler og nyte godt av glansen fra universitetet. En regionreform i miniatyr, altså.

Regionreformens fagre løfter

Løftene er de samme når en kontroversiell regionreform ligger på fatet. Øyvind Korsberg er sendt ut med det glade budskap om makt, arbeidsplasser og millioner til alle. I Alta blir det sikkert bygd nytt hus som skal huse regionhovedstadens ledende personer og møtesaler for Regionforsamlingen. Hotellene må utvide og flyene fly oftere.

Dyrt, overadmninistrert, underfinansiert

Dyrt, overadministrert og underfinansiert, står det på merkelappen til Øyvind Korsbergs fagre beskrivelse av regionreformen, slik det sto på Hurtigrutens aksjonæravtale og på UiTs løfter ved sammenslåingen av Alta-Tromsø-Narvik. Vi vet det hvis vi bare vil tenke etter, og tenker vi fremover, vet vi at Stortinget ikke vil dekke merutgiftene. Det må tas fra veier, skoler og næringsrettede tiltak.

Min spådom: Før 10 år er gått, etter at vi har brukt milliarder på bygninger og lønninger til alle administrasjonene, vedtar vi å samle det hele på ett sted. Hvor? Ja, si det. Det blir et bikkjeslagsmål der raushet neppe vil være det første vi tenker på. Og den belastningen vil Stortinget og Regjeringen, uavhengig av farge, ligge langt unna.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse