Det står like mange kjempende bak hver krigsmedalje tildelt i sør som i nord.

Det blir med jevne mellomrom framsatt påstander om at flere grupper av krigsdeltakere ble forbigått ved tildeling av krigsdekorasjoner etter andre verdenskrig, som følge av hemmelighold, manglende kunnskap eller politiske forhold. Er det riktig at det ble tildelt forholdsmessig flere krigsdekorasjoner for innsats i sør enn for innsats i nord? Fikk Milorg i Oslo-området de fleste krigsdekorasjonene? Ble kommunistiske motstandsgrupper holdt utenfor dekorering fordi de var kommunister? Stemmer det at krigsseilerne ikke ble dekorert for sin innsats?

Et historiefaglig prosjekt i Forsvarsdepartementet har brukt fem år på å undersøke disse og andre spørsmål knyttet til norske dekorasjoner for andre verdenskrig. Prosjektgruppen har bestått av tre historikere, hvorav to har vært med i hele prosjektperioden. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av tre historikere, som på forespørsel har gitt råd knyttet til prosjektets utredninger. Den offentlige debatten de siste ukene viser at referansegruppens medlemmer stiller seg kritisk til konklusjonene i prosjektet.

Det er de tre høyest hengende krigsdekorasjonene, Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, som har vært utgangspunktet for prosjektet. Disse tildeles for innsats langt utover det man kan forvente, og kravene til dokumentasjon har vært strenge siden dekorasjonene ble innført. Selv om tusenvis av arkivsaker og hundrevis av personmapper ble gransket, ble det etter hvert klart at manglende dokumentasjon var den største utfordringen. Arkivene fra krigstiden og årene etter er preget av store mangler. Mye har i årenes løp forsvunnet. Svært mye av motstandsarbeidet i det okkuperte Norge ble av sikkerhetshensyn ikke dokumentert. Innsatsen på hjemmefronten er dårligere dokumentert enn innsatsen ute. Publikum ble derfor i 2015 oppfordret til å sende inn dokumenterte forslag til kandidater som en mente oppfylte kriteriene for krigsdekorasjon, for å sikre et bredest mulig grunnlag for undersøkelsene.

Dekorasjonsinstituttet

Det er tildelt mer enn 40 000 dekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Norske styrker i utlandet og handelsflåten ble dekorert fortløpende fra 1941. Krigsseilerne fikk de første, og de fleste krigsdekorasjonene. 

Vurdering av innsatsen under felttoget i Norge våren 1940 skjedde etter 1945. Totalt ble 308 medaljer tildelt for innsats under felttoget. Var Nord-Norge forfordelt i disse tildelingene? I Nord-Norge sloss ca. 10 000 mann i to måneder. I Sør-Norge sloss nær 40 000 mann i én måned. Forfordeling av innsats i én bestemt landsdel kan ikke påvises. Det står like mange kjempende bak hver krigsmedalje tildelt i sør som i nord.

Dokumentasjonsmangelen er og var mest påtagelig for hjemmefronten. Hjemmestyrkenes råd besluttet derfor i 1946 å ikke innstille noen av sine medlemmer til dekorasjoner, av hensyn til manglende dokumentasjon, likebehandling og solidaritet. Argumentene er fortsatt gyldige i dag. Kildestudiene har vist at det i mange tilfeller aldri har vært mulig å (finne ut) dokumentere? hvem som deltok på hvilke aksjoner. Dekorering ville derfor blitt tilfeldig og langt fra rettferdig.

Studiene av hvem som ble dekorert viste også et annet trekk ved det norske dekorasjonssystemet: Dekorasjoner ble tildelt etter grad. For menige soldater i regulære avdelinger var det ikke mulig å oppnå Krigskorset. Uansett innsats. Dette skyldtes at ledelseskriteriet ble vektlagt tyngre enn tapperhetskriteriet. Krigsmedaljen var menigmanns krigskors.

Hva så med dem som verken var i de norske styrkene ute eller hjemme, men som vervet seg direkte i allierte avdelinger? Norske myndigheter tilpasset seg i stor grad de andre allierte. Særlig Storbritannia hadde levende dekorasjonstradisjoner. Praksis var slik at den som på egen hånd gikk i tjeneste i en alliert avdeling, var vertslandets ansvar også hva gjaldt dekorasjoner, enten avdelingen var Royal Navy, US Army eller Den røde armé. Derfor fikk enkelte norske offiserer avgitt til britisk tjeneste norske dekorasjoner, mens nordmenn som selv gikk i britisk tjeneste, ikke fikk det. Mange nordmenn i alliert tjeneste gjorde en svært god innsats, og ble også dekorert med henholdsvis britiske, amerikanske og sovjetiske dekorasjoner.

I 1945 fikk krigsmedaljens statutter et tillegg som sa at alle som kjempet og falt for Norges sak skulle tildeles Krigsmedaljen post mortem. Det var ikke riktig så enkelt, og en rekke kriterier ble avledet fra statuttene. Det gjaldt et verdighetskriterium, årsakssammenheng mellom tjeneste og død, organisasjonstilknytning og den falne måtte ha gjenlevende familie i rett opp- eller nedadgående linje. Det var altså ikke tilstrekkelig å dø som følge av krigshandlinger eller okkupantens herjinger. Et forsøk på å korrigere dette nå, 70 år senere, vil i beste fall bli tilfeldig og etisk tvilsomt.

Krigsdekorasjonene kan etter sine statutter tildeles både militære og sivile. I praksis var det imidlertid slik at det kun var sivile som ga direkte støtte til militære operasjoner som kom i betraktning. Handelsflåten under Nortraship var likevel en del av dekorasjonsinstituttet helt fra begynnelsen. Nortraship var som kjent Norges mest betydningsfulle bidrag til de alliertes seier. Når det gjelder annen sivil motstand som ombæring av illegale aviser, holdningskamp og gå-sakte-aksjoner, var disse aldri aktuelle for dekorasjoner, selv om konsekvensene av å bli tatt kunne være fatale. Også denne innsatsen var også i liten grad dokumentert.

Historikerprosjektets anbefaling

Undersøkelsene har ikke påvist geografisk betinget forfordeling av dekorasjoner. Krigsseilerne ble tildelt over halvparten av alle dekorasjoner tildelt for innsats under andre verdenskrig. Milorg, enten det nå var i Oslo eller andre steder, ble etter en selvpålagt beslutning ikke tildelt krigsdekorasjoner, og de kommunistiske motstandsgruppene ble således behandlet likt med Milorg. Argumentene den gangen var at manglende dokumentasjon, solidaritet og hensynet til likebehandling måtte legges til grunn slik at ingen fra hjemmestyrkene skulle dekoreres. Disse argumentene er fortsatt gyldige i dag, og ytterligere dekorering for innsats under andre verdenskrig vil derfor bli tilfeldig og skape urett. Historikerprosjektets anbefaling til regjeringen er derfor at det ikke tildeles flere krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

På samme sted som Lyngens første Gudshus ble reist for over 350 år siden, skrives det nå et nytt kapittel i kommunens kirkehistorie. Det skjer fredag når det første likekjønnede paret i kommunen blir viet av en prest i Den norsk kirke.

1
747

Vil vi ha et likestilt samfunn har vi kvinner også et ansvar om å delta og diskutere de beslutningene som blir tatt. Skal likestillingen tas på alvor må vi også tørre å heve stemmen i andre forum enn hjemme i stua.

0
113