Tromsø kommune har gjennom sin størrelse og de mange tjenestene i kommunen en magneteffekt på hele regionen. Det rimer derfor dårlig at det av alle partier er selveste Senterpartiet som kjemper for å sentralisere oppgaver i Nord-Norge til Tromsø, skriver Miljøpartiet De Grønnes Farid Shariati i Vadsø. Foto: Yngve Olsen

Distriktene er blitt ført bak lyset

Vi er godt kjent med utfordringene som vi har i nord. Men det største problemet er at vi over altfor lang tid har latt sentrale myndigheter utøve den eldste taktikken av dem alle: splitt og hersk.

Sammenslåingen av Finnmark og Troms fylke er gjennomført med tvang, nettopp fordi flertallet i begge fylker ikke ønsket sammenslåingen. Hele fem forskjellige stortingspartier, deriblant Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet, gikk på valg på å reversere tvangsvedtaket. Et av hovedargumentene for å være imot sammenslåingen har for oss har vært at vi har sagt at distriktskommunene, og særlig de i Finnmark, ville komme svekket ut av en slik sammenslåing. Med fasit i hand kan vi se at dette i stor grad stemmer. 

Miljøpartiet De Grønne har aldri kritisert Senterpartiet for at fylkene skal slås sammen. Ikke heller vi kunnet å registrere at noen annen rettet den kritikken mot Senterpartiet. Kritikken mot Senterpartiet handler derimot om den politikk og linje som de nå fører, og som de skulle være en garantist imot! Uavhengig av hva andre partier har for distriktspolitikk, holdning til regionreformen og tidligere vedtak i Stortinget, så er det til syvende og sist Senterpartiet, med fylkesråd Ivar B. Prestbakmo som hærfører, som drevet en beinhard og kompromissløs sentraliseringspolitikk i forhandlingene med Finnmark fylke. Det kan ingen annen kritiseres for, uansett hvor mye de prøver å skyve ansvaret over på andre. 

Verken flertallet fra Finnmark eller Troms fylkesting har ønsket å havne i den situasjonen som vi nå er i. Samtidig så vet vi at livet av og til byr på uforutsigbare endringer som ikke alltid er like velkomne. I slike stunder er det viktig at man gjør det som er til det beste slik at man havner oppreist og helst på føttene når man lander. Derfor var det grunnleggende viktig at forhandlingsutvalget fra Finnmark og fylkesrådene fra Troms kunne møtes som likeverdige og likestilte parter. Begge fylker er tvunget til å sammenslås, og det vil derfor være helt rimelig at fylkene også representeres av like mange representanter i et fellesting inntil et nytt valg er gjennomført i 2019. Det ville vært veldig naivt av Finnmarks politikere å tro at innbyggerne i det egne fylket ville blitt tatt hensyn til i et fellesting der Troms ville ha klart flertall. Særlig etter å ha sett hvordan Senterpartiet har vært en drivende sentraliseringskraft for hele regionen.

Faktum er at foruten Miljøpartiet De Grønne, er det ingen annen partier som har snakket om å desentralisere regionale og fylkeskommunale oppgaver slik at de bidrar til at småkommuner i Finnmark kan få flere bein å stå på. Og vi ser også hvilke som er de riktige sentralisering og distriktspartiene i Nordland, når Senterpartiet stemmer for å flytte viktige videregående skoleplasser i distriktene og plasserer de til Bodø. Også her har distriktenes forkjempe vært De Grønne.

Erfaringene fra forhandlingene og utspillene fra Troms har gjort meg kynisk. Jeg er redd for at forhandlingene har stått på stedet hvil, fordi alle andre partier enn Miljøpartiet De Grønne i Troms forventer og håper at dersom regjeringen må ta en avgjørelse så vil det være i Troms sin favør. Det er en typisk strategi som blir ført av de som er størst og har mest fra før. Enda verre er Troms fylkesråd sitt forslag til vedtak for fylkestinget: Tromsø som administrasjonssenter og en mandatfordeling på 18-11 i Troms sin favør. Nesten som prikken over i-en krever de dessuten at navnet også skal være Troms og Finnmark.

Det er på sin plass å rette søkelyset på hva Senterpartiet har hevdet å stå for under hele valgkampen, og som de fortsatt hevder å stå for i dag: Slagordet til Senterpartiet var ”vi tror på hele Norge” og nærhet mellom tjenester og folket skal være sentralt for Senterpartiet. Går man inn på Senterpartiets hjemmeside tar de nærmest med en gang ordet for å desentralisere arbeidsplasser og tjenester for å bygge små og mellomstore kommuner opp. Når det kommer til teorien ser det tilsynelatende ut som at Senterpartiet ser sammenhengene mellom fraflytting og arbeidsplasser, utdanning og reduksjon i lokale tjenester. De stiller også spørsmål ved om store enheter og kommuner virkelig er så robuste som sentraliseringstilhengere påstår at de er. Senterpartiets konklusjon er tydelig: ”sentralisering gir ikke den samfunns- og næringsutviklingen landet trenger”. Men de er også kritiske til det økede presset storbyområdene allerede opplever med boligkøer, trafikk-kaos og økt forurensning. De ser med andre ord kritisk på økt innbyggervekst i storbyene både ut fra et distrikts- og produksjonssammenhang og ut fra utfordringene som allerede eksisterer i storbyene.

Som fylkesråd for Senterpartiet henger derfor ikke Prestbakmos argumenter om å sentralisere oppgaver til Tromsø på greip med egen partipolitikk og verdiprogram. Men når det vel kommer til stykket, kan det virke som at denne holdningen ikke er så kontroversiell innad i Senterpartiet allikevel. For til tross for at det er en åpenbar motstridighet i Troms Senterparti og partiets uttalte holdninger til sentralisering, er det lite reaksjoner å se fra partifeller fra øvrige fylker eller ledelsen i Senterpartiet.

Jeg har i det siste som en fleip sagt at Tromsø gjerne skal få alt av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser som Vadsø hittil har hatt. La Tromsø gjerne få fylkestinget, fylkeskommunen, statens hus og status som fylkeshovedstad. I gjengjeld ønsker vi oss at universitetet i Tromsø flyttes hit. Og dersom vi attpåtil vil få overflyttet universitetssykehuset til Øst-Finnmark på en og samme gang er vi hjertelig takknemlige. De fleste skjønner at disse utsagn er ment som en fleip, men de illustrerer også et viktig poeng: Tromsø opplever og kommer til å oppleve naturlig vekst de kommende titalls år. 

Faktum er at Tromsø har, i tillegg til universitet og UNN, fått mange viktige statlige hovedseter og funksjoner plassert i kommunen. Og disse hovedseter har ikke bare ført til økt sysselsetning i Tromsø og omegn, men de har dessverre også spist av oppgaver og arbeidsplasser fra for eksempel Vadsø. Tromsø kommune, som den største byen i hele Nord-Norge, har gjennom sin størrelse og de mange tjenestene i kommunen, en magneteffekt på hele regionen. Og siden Senterpartiets nasjonale leder Trygve Vedum selv har vært tydelig på at Tromsø har akkurat denne effekten på hele regionen, bør det ikke heller være en nyhet for Senterpartiet i Troms. Det rimer derfor dårlig at det av alle partier er selveste Senterpartiet som kjemper for å sentralisere oppgaver i Nord-Norge. Og deres argumenter for sentralisering skiller seg svært lite fra den samme regjering som de velger å kritisere i hvert åndedrag. 

Vi er godt kjent med utfordringene som vi har i nord. Men det største problemet er at vi over altfor lang tid har latt sentrale myndigheter utøve den eldste taktikken av dem alle: splitt og hersk. Altfor lenge har vi som nyttige idioter valgt å krangle med hverandre istedenfor å bygge hverandre opp. Står vi sammen og tenker langsiktig og på felles utvikling, uavhengig av fylkestilhørighet, vil vi også vinne på det mot sentrale myndigheter. Når vi nå en gang blir tvangssammenslått er det opp til oss i fylkene å gjøre prosessen best mulig for hele regionen. Finnmarkinger har generelt et godt forhold til Tromsværinger. Vi hadde også trua på at Senterpartiet som sitter i posisjon i Troms ville garantere for at distriktskommunene i hele regionen ville bli ivaretatt. Vi forventet oss at Senterpartiet i Finnmark ville hatt mer pondus i eget parti. Derfor blir skuffelsen ekstra stor når sentraliseringsargumentene kommer fra det hold som garantert det motsatte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse