Hele prosessen bar preg av hastverk for å få gjennom en symbolsk klimaskatt.

Miljø og klima har blitt det alle politikere skal kappes om. Det er i utgangspunktet veldig bra og nødvendig. Men det blir langt fra bra når miljøet skal reddes gjennom symboltunge avgifter og regninga overlates til distriktene. Flypassasjeravgiften er et eksempel på det.

I fjor vedtok Stortinget å innføre nok en flyskatt, den såkalte flypassasjeravgiften. Det holdt ikke at staten allerede hentet inn over 9 milliarder kroner i skatter i året fra norsk luftfart. Luftfarten burde betale enda mer for utslippene de står for, selv om det utgjør knappe 2,4 % av de nasjonale klimautslippene.

Hele prosessen bar preg av hastverk for å få gjennom en symbolsk klimaskatt. Til grunn lå det få eller ingen analyse for hvordan det skulle bidra til mindre klimautslipp eller hvilke effekter denne flypassasjeravgiften kunne få for konkurransekraft og sysselsetting i luftfarten og næringsliv for øvrig. Ei heller ble det ikke skikkelig vurdert hvilke effekter denne nye flyskatten i praksis ville gi for vanlige folk som ikke har andre alternative transportmuligheter.

Vi snakker om oss som bor i distriktene og som faktisk utgjør circa 70 prosent av alle som tar fly i Norge. Da blir det litt håpløst å argumentere med at flypassasjeravgiften også skulle bidra til å få folk til å ta mindre fly og heller velge andre og mer miljøvennlige transporter.

Så hva nå, hvilke erfaringer og effekter har flypassasjeravgiften gitt?

Meg bekjent, har dette ikke blitt viet stor oppmerksomhet på Stortinget, men snarere har det vært en over-velvilje til ikke bare å fortsette med avgiften, men også å øke den. Fra kroner 80 + moms er det nå vedtatt at flyskatten skal øke til 82 kroner. Iberegnet moms utgjør det kroner 90. Så kan man i Oslofjordbotn og andre sentrale strøk, der man kan velge tog eller buss istedenfor fly, si at skarve 90 kroner ikke er all verdens. Derimot blir utfordringen for oss som må ta fly hvis vi skal reise litt lengre enn til naboen. Til neste år må en gjennomsnittsfamilie på 4 fra Finnmark som ønsker å reise til eksempelvis Bergen, og selvfølgelig komme seg hjem igjen, i verste fall punge ut med 2880,- ekstra i bare flypassasjeravgift. Samme regnestykket gir en merkostnad for denne familien på 2160,- dersom de velger å reise kun til Oslo isteden.

Det er ikke vanskelig å forstå at denne ekstrautgiften vil kunne bidra til at flere utenlandske turister vil synes det blir en for dyr pris å betale for å besøke kysten av Finnmark. I tillegg vil gode flytilbud være viktig for rekruttering av nødvendig arbeidskraft til landsdelen. Når dyre flybilletter gjør det utfordrende for næringslivet å bære vil det ikke være en overdrivelse å påstå at flypassasjeravgiften bidrar i negativ retning for en landsdel som i tiden fremover vil stå for nødvendige nasjonale eksportinntekter. Og det er ikke bare Nord-Norge som må ta smellen for denne flyskatten. Mest dramatisk var nedleggelsen av Rygge flyplass, som medførte at rundt 500 mistet jobbene sine.

Men som sagt, dette har ikke blitt viet noe stor oppmerksomhet da Stortinget vedtok å øke flypassasjeravgiften i Statsbudsjettet 2017. Det som kanskje er enda mer forunderlig er at det heller ikke lå noen dokumentasjon og analyse om klimaeffekten passasjeravgiften så langt har gitt. Kanskje er det ikke så rart likevel, siden det her er lite å oppnå?

For denne skatten har liten eller ingen effekt på globale klimagassutslipp. Reduserte utslipp i EØS området vil bli nullet ut ved at andre aktører som også deltar i kvotehandelsregimet, vil slippe ut mer. Hvis man er opptatt av effekten på nasjonale CO2-utslipp, bør man finne andre tiltak.

Og da var det kanskje viktigere å bruke inntektene fra denne skatten for å balansere statsbudsjettet? Beregninger for 2016-skatten på kr. 80 ville gitt årlige statlige inntekter på mellom 1,8 – 2 milliarder kr. Og mer vil Staten innkassere til neste år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har aldri gått av veien for å gjøre det som er nødvendig og riktig i hans egen bok.

1
51

Jeg har jobbet med markedsføring i bedriftsmarkedet i over 30 år. Ser jeg tilbake, har det vært en voldsom utvikling. Folk har alltid handlet med folk, det skal vi også fortsette å gjøre. En ting som er endret derimot, er måten kremmere kan påvirke kundene.  

0
3