Nylig vedtok kommunestyret i Tranøy å gå inn i Lenvik. Begge er Høyre-styrte. Ordføreren uttalte at det var en gledens dag for Tranøys innbyggere. Hva??? I folkeavstemninga ble det jo 64% nei. Foto: Skjalg Fjellheim

Donald Trump og kommunereformen

Siden alle partier på forhånd proklamerte at de ville følge den, er det igjen nærliggende å dra parallellen vestover: "I'll accept it, ..if I win".

Da Donald Trump sådde tvil om han ville respektere resultatet av presidentvalget, parerte han kjapt kritikken med: “Selvfølgelig vil jeg godta utfallet, …om jeg vinner”. Nordmenn flest reagerer med vantro, men samtidig sprer et tilsvarende “demokratisk” tankegods seg her hjemme. Mens det hoderystende raljeres over sjokkuttalelsen til “The Donald”, framstilles de som overstyrer folkes nei til kommunesammenslåing, som lokalpolitiske fyrtårn.

Primært fraråder Høyre folkeavstemninger i den lovpålagte innbyggerinvolvering. Om de likevel ble noe av, fikk partiets tillitsvalgte følgende anbefaling: Kun ved minst 75% frammøte og over 60% nei, burde det vurderes å ta hensyn til folkets røst. Akkurat som grunnlovsendringer krever 2/3 flertall og suverenitetsavståelse 3/4, anses det normalt som en fordel med stor enighet også bak andre betydningsfulle forandringer i samfunnet. “Brei semje” heter det på godt norsk, men her skal man plutselig måtte stable på bena langt mer enn simpelt flertall for å stoppe en strukturendring. Hvor langt ut i et demokratisk bakvendtland er det mulig å havne?

Høyre-ordføreren i Loppa var av dem som fulgte opp med halsbrekkende matematiske krumspring. Etter 85% nei med 56% valgdeltagelse summerte han like godt de 72 ja-stemmene med hjemmesitterne og fikk da et knepent flertall for sammenslåing. Det motsatte regnestykket gir skarve 8,5% for å gi opp det lokale sjølstyret. Kommunestyret ble ikke med på ordførerens ville ferd mot Alta.

Nylig vedtok kommunestyret i Tranøy å gå inn i Lenvik. Begge er Høyre-styrte. Ordføreren uttalte at det var en gledens dag for Tranøys innbyggere. Hva??? I folkeavstemninga ble det jo 64% nei. I den sto sammenslåing med inntil 6 kommuner på seddelen. Bare Tranøy gikk etter hvert videre i samtaler med alles storebror Lenvik. Denne gang sikret man seg ved ikke å gi grasrota anledning til å uttale seg om forhandlingsresultatet. Samtidig tas det mer eller mindre for gitt at de to øvrige Senja-kommunene, Berg og Torsken som sa enda mer rungende nei, skal følge etter.

Lav valgdeltagelse blir brukt til forsvar for Tranøy-politikernes overkjøring av eget folk. Det nytter ikke i Steigen hvor 59,3% var med. Av dem stemte 64% nei til innlemmelse i Bodø. Kommunestyret fattet først vedtak i tråd ned dette, for så med knapt flertall å snu uten at  nye momenter hadde dukket opp. Med store deler av bygdefolket i harnisk, pekes det på at avstemninga bare var rådgivende. Siden alle partier på forhånd proklamerte at de ville følge den, er det igjen nærliggende å dra parallellen vestover: “I'll accept it, ..if I win”.

I kjent stil i slike kretser argumenteres det med at folket er feilinformert. De forstår ikke sitt eget beste. Da må Sanners likesinnede i kommunestyrene, de som har fått med seg rette fakta og ser hele bildet, ta ansvar og overkjøre folkeflertallet. Nettopp slik rettferdiggjør også Trump sin manglende respekt for dem som ikke sluker hans budskap. Politiske motstandere, en internasjonal konspirasjon og partiske media har jo forledet dem til å stemme feil.

Hvordan har så informasjonskampen vært rundt kommunereformen? I bestrebelsene for å få gjennomført flest mulig sammenslåinger har regjeringa pøst ut hundrevis av millioner til utredninger, ansatt prosessveiledere i alle fylker, fristet med mer eller mindre tvilsomme gulrøtter og svingt pisken med trusler om tvang og økonomisk strupetak. Ja-sida har hatt nesten utømmelige ressurser og vi har sett en enorm tidsbruk i alle forvaltningsledd. De som har kjempet for lokal sjølråderett og fortsatt levende bygder, har gjort det meste på frivillig basis. Likevel har det stort sett blitt øredøvende NEI, og dette svaret fra grasrota er ikke godt nok for hverken Sanner eller hans lojale, aktive og hørbare misjonærer. Som et gufs fra det fjerne embedsmannsveldet foretar Fylkesmennene mange steder karttegning fullstendig på tvers av folkeviljen i et siste forsøk på å skremme til “frivillige” sammenslåinger. Bare slikt storfolk sitter på all nødvendig viten. Småfolkets stemme er null verdt. Når tas det til orde for å avlyse neste års valg slik at disse orakler kan sende de rette folkene til Stortinget?

Ut over ovennevnte har vi sett alt for mange tilfeller lite verdig det folkestyret vi ellers holder så høyt. Der det har vært flere enn to alternativ, slik som i Rennesøy og Halsa, har spørsmålsstillingen vært avgjørende når den har åpnet for kreativ tolkning i sentraliseringens ærend. I enkelte kommuner slik som Midsund, Ørskog og Hornindal utelot de like godt selvstendighetsalternativet fra stemmeseddelen. Andre har avvist massive krav om folkeavstemning framsatt gjennom underskriftskampanjer og fakkeltog. Rygge, Lardal og Hof er eksempler på det. Når innbyggerundersøkelser dessuten er enten mangelfulle eller legges i skuffen ved feil resultat for makthaverne, kan ordførere fare i ekspressfart til Oslo for å spise marsipankake med en minister som gir dem ros for godt lokalt lederskap

Av sentrale politikere såvel som avisredaktører blir slike holdninger i dagens Norge løftet fram som modige og framsynte. Mens USA antagelig slipper med skrekken, er det kanskje snart Norge som fortjener å få Donald Trump som president?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer