Det dreier seg om både å skape og dele!

Velgerne har hatt tillit til at Arbeiderpartiet representerer interessene til breie lag av arbeidsfolk over hele landet. Ikke minst er dette viktig i forvaltningen av våre felles fiskeressurser som gir arbeid og inntekter langs hele kysten.

Denne tilliten er nå satt under press av en fiskeripolitikk som over lang tid har ført til at rettighetene til fiskekvotene privatiseres på stadig færre hender og steder, delvis som et resultat av Arbeiderpartiets politiske praksis i regjeringsposisjon.

Dette er blitt særlig aktualisert gjennom den blå-blå regjeringens forsøk på ytterligere å privatisere folkets eiendom. Se Meld. St. 20 (2016 – 2017) Melding til Stortinget. Pliktsystemet for torsketrålere, framlagt 17. mars 2017.  Regjeringens myndighet er begrenset til – på vegne av folket – å forvalte ressursene og regulerer fisket og fiskerideltakelsen, innen rammen av norsk lov, som klart uttrykker det selvfølgelige faktum at «fisket eies av det norske folk i fellesskap».

Realiteten er at Regjeringen foreslår at rederiene som opprinnelig fikk tildelt kvoter som skulle sikre fiskeindustriens råstoffbehov, skal fritas fra alle leveringsplikter mot at 20 prosent (Inntil 12 million kilo torsk i 2017) av deres torskekvote overføres til den lukkede kystfiskegruppa 11-15 meter. Rederiene får med dette tildelt eksklusive rettigheter til 88 prosent av de kvotene av hvitfisk som var øremerket til fiskeindustrien i nord, men som i dag i stor grad fryses ombord for salg utenom foredlingsindustrien. I tillegg foreslår regjeringen at de tilgodesette kommunene skal få en erstatning på tilsvarende kr 1,69 per kilo for kvoter som i dag prises til 200 kroner per kilo i kvotemarkedet. Dette er med andre ord en gavepakke fra fellesskapet til aksjonærene i to rederier og kan ikke være en politikk som Arbeiderpartiet kan stå for.

Regjeringens myndighet er hjemlet i men også begrenset av, deltakerloven (1999) og havressursloven (2008). Intet sted er regjeringen gitt myndighet til å gi bort eller selge folkets eiendom til noen private, det være seg trålrederiene eller redere som driver kystfiske. 

Fordi staten ikke er eier av fisken kan heller ikke eiendomsretten danne hjemmel for regjeringen. Staten kan med andre ord ikke gi bort noe staten ikke eier. I tilfelle må Regjeringen først fremme en proposisjon om at «fisket eies av den norske staten». Noe slikt forslag foreligger ikke pr. dags dato.

Det betyr at det fortsatt er folket som eier fisken. Stortinget representerer folket og må nå en gang for alle, forklare Regjeringen de elementære sammenhenger.

Uttalelser fra sentrale Arbeiderpartipolitikere gir inntrykk av at partiet heller ikke er klar på disse spørsmålene. Partiet går inn for å folkets eiendomsrett til fiskeressursene skal skrives inn i grunnloven. Men det som nå er på bordet er om hvem som skal gis eksklusive rettigheter til å høste av folkets fiskeeiendom.

Selv om den nåværende regjeringen har et stort ansvar for det som nå skjer med tapping av fiskeressurser fra kysten, har også Arbeiderpartiet et ansvar. Fiskeriminister Helga Pedersen aksepterte i en 2007 forskrift de endringer som sin forgjenger Svein Ludvigsen fikk vedtatt, om at fysisk leveringsplikt av fisk til bestemte kommuner ble erstattet med et krav om tilbudsplikt (Forskrift av 12. september 2003 nr. 1131 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse). Rederne kunne da komme seg unna den fysiske leveringsplikten ved kun å sende inn et tilbud som de tilgodesette kjøperne og kommunen ikke kunne akseptere.

Myndighetenes kontroll med leveringsplikten ble etter dette avgrenset til å passe på om tilbudet var sendt korrekt, ikke hvor fisken ble levert. 10 år senere blir 90 prosent av fangstene fra de leveringspliktige trålerne frosset ombord for videresalg utenom de tilgodesette kystkommunene i strid med kvotetildelingens forutsetninger. Kontrasten til Island som opererer i det samme torskemarkedet er skrikene. Der har de reguleringer som kanaliserer kvotene til markeder for fersk fisk som betaler betydelig høyere priser enn de frossenfiskmarkedene som norske reguleringer kanaliserer fisken.

Vi vil på denne bakgrunn utfordre Arbeiderpartiets leder til klart å gi uttrykk for sin holdning til fordeling av fiskekvotene som folkets eiendom. Vil du bidra til å prioritere kvoter til fartøytyper, redere og bedrifter som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i de fiskeriavhengige kystkommuner, eller vil du som den nåværende regjeringen, prioritere rederkapitalens avkastning? 

Dette dreier seg om Arbeiderpartiets sjel! Det dreier seg om både å skape og dele!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

– Den faren verden står overfor, er like stor som før annen verdenskrig, eller sannsynligvis større, fordi klimaendringer er irreversible, sa Californias guvernør Jerry Brown da han nylig hadde besøk av klimaminister Vidar Helgesen (H).

0
15

Det har vært fremmet påstand om at Arbeiderpartiet er uklare på hva de vil med trålernes pliktordninger. Det medfører ikke riktighet.

1
1