behøver vi å være så innmari prektig, tidvis nedlatende og noen ganger på grensen til hatsk overfor dem som ikke er kommet dithen vi selv klarte å komme, å bli røykfri? Foto: ANB

Drives fra skanse til skanse

Det mest ærlige hadde kanskje like godt vært å forby røyk, i stedet for å seigpine røykerne.

Skruen er i ferd med å vris enda en omdreining rundt i kampen mot røykerne. I forbindelse med Verdens røykfrie dag 31. mai, rykket Norges Astma- og Allergiforening (NAAF) ut og ville gjøre borettslag i Norge oppmerksom på at de kan nekte folk å røyke på balkongene. 
Ja, faktisk gjelder det i både sameier og hos selveiere, hvis man plager andre med røyken.

Om det finnes pariakaster i Norge, må røykerne sies å utgjøre en av dem. For ordens skyld: Nettstedet «Ordet betyr» definerer pariakaste som: «betyr omtrent det samme som lavtstående kaste, undertrykt og foraktet befolkningsgruppe».

Sikkert er det at de er en hundset gruppe som til applaus fra omgivelsene fordrives fra skanse til skanse, passelig foraktet for at de ikke greier å slutte. Lavt utdannet de fleste av dem. Folkehelseinstituttets (FHI) statistikk viser at blant personer med høyskole- eller universitetsutdanning røyker bare fem prosent daglig. Blant dem som bare har grunnskole er andelen rundt 25 prosent.

Innendørs røyking er for lengst forbudt på arbeidsplasser (takk og pris), institusjoner og utesteder. Det er akseptert som uakseptabelt i private hjem. Forbud mot røyking på offentlige steder og holdeplasser vurderes, og kreves av mange. Det snakkes om forbud i private hjem og i privatbiler (England har allerede et slikt forbud hvis det er barn under 18 år i bilen). Muligens er årsaken til at det ikke har skjedd noe foreløpig i Norge, at det er vanskelig å kontrollere slike forbud.

Røykerne har for lengst måttet akseptere at de må trekke ut foran inngangsparti og på balkonger for å få seg en blås. Inngangspartiene er det blitt færre av ettersom forbudene har dukket opp, nå står altså balkongene hjemme i leiligheten for tur.

Bo Gleditsch, assisterende generalsekretær i NAAF, sier til Dagsnytt 18 at problemet er større enn man tror, og at de får henvendelser nesten daglig av fortvilte mennesker. «Veldig mange som ikke har lunge eller luftveisproblemer skjønner ikke nødvendigvis hvor plagsom sterke lukter og røyk kan være, og at du kan bli sjuk av det», sier han.

Han er opptatt av at styrene i borettslag og sameier skal vite at de kan regulere røyking på balkong, selv om beboer mener han sitter på sin egen private eiendom som ingen andre har noe med. Han etterlyser mer guts fra styrene i slike saker, der han mener de som plages som oftest taper.
Det er faktisk ikke så vanskelig å skjønne at astmatikere plages av røyk og bør hensyntas. 

Men jeg tror nok vi som ikke røyker, men i mange tilfeller har røykt tidligere, er mest aggressiv overfor røyk. 
Det er uten tvil bra at antallet røykere har gått ned. Det innvirker på folkehelsa, er positivt for å unngå hjerte- karsykdommer, kreft og lungesykdommer, for å nevne noe. Å være røykfri er godt for både helsa og pengeboka, å gå tilbake til å leve i et miljø med røyk er utenkelig for de fleste av oss. 

Men behøver vi å være så innmari prektig, tidvis nedlatende og noen ganger på grensen til hatsk overfor dem som ikke er kommet dithen vi selv klarte å komme, å bli røykfri?

I dag er det flere eldre enn unge som røyker. De startet i en tid da ingen fortalte oss at røyk kunne ta livet av oss. I 1953 røykte over 70 prosent av mannlige og over 40 prosent av kvinnelige leger, ifølge en artikkel ført i pennen av Tord Finne Vedøy, med henvisning til Bjartveit, 2007.
I tillegg ble de utsatt for en kynisk tobakksindustri som benektet skadene ved røyking, kjendiser sto fram på rad i reklame for sine sigarettmerker, og på TV røykte helsedirektøren som en skorstein.

I NOU 2000 : 16 «Tobakksindustriens erstatningsansvar» kan vi dessuten lese at «mekanismene som skaper avhengighet av nikotin er svært like mekanismene som skaper avhengighet av heroin og kokain». Med andre ord, ikke bare, bare å være røyker, selv om tobakken virker ulikt på folk.
For mange er røyken dessuten en venn, riktignok ingen helsevennlig venn, men dog …

Jeg er glad for alle jeg kjenner som slutter å røyke, ikke minst hvis de klarer å gjøre det uten å begynne med snus, som etter mitt syn har fått slippe altfor lett, og har paralleller til røyken før det ble anerkjent hvor skadelig den er.

Men jeg kan ikke fri meg fra at røyken er lett å hogge løs på, mens vi nyter våre glass med vin, og helst ikke vil snakke om alle problemer alkoholen kan medføre. 

Det er grunn til å minne om at det fortsatt er lov å røyke i Norge, selv om røykeforbudene popper opp på sted etter sted. Det mest ærlige hadde kanskje like godt vært å forby røyk, i stedet for å seigpine røykerne.

I mellomtida får røykerne være glad for at været er sånn passelig kaldt her nord, så kan de få nyte sin røyk i fred på balkongen, uten at andre behøver å plages av den.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse