Endringsprosessen ved UiT skaper uro og debatt. Jeg mener dette engasjementet utelukkende er en styrke. Vi gleder oss over at folk i nord bryr seg om universitetet og erkjenner hvor viktige fagmiljøene her er for hele landsdelen, skriver UiT-rektor Anne Husebekk. Bildet er fra Rektors sommerfest ved universitetet. Foto: UiT Norges arktiske universitet

Drivkraft i nord

Både jusstudiet i Tromsø ingeniørstudiene i Narvik skal blomstre. Det må vi sørge for sammen, uansett hvilke beslutninger som blir tatt 29. juni.

UiT utgjør en forskjell i nord. Hvert år utdanner vi mer enn 2.700 kandidater. De fleste av dem blir i nord og bidrar med viktig kompetanse i næringsliv og offentlig sektor. I tillegg forsker vi innenfor de fleste fagområder: forskning som gir grunnlag for undervisning, forskning som gir grunnlag for nytt næringsliv, forvaltning, politiske beslutninger, forbedret helse, bedre IT-løsninger, sunnere oppdrettsfisk, for fred i Arktis og i verden, og for bevaring av samisk språk og kultur. UiT bidrar sterkt i klima- og miljøforskning både til havs og til lands. Våre fagmiljø på havrett, kjemi og språkvitenskap er i internasjonal toppklasse.

UiT eies av Kunnskapsdepartementet som gir et tydelig oppdrag og som regelmessig undersøker om vi leverer etter bestillingen. UiT gjør det godt på mange områder, og vi høster ros fra våre eiere. Det er imidlertid områder der vi ikke leverer som forventet, og der vi får tydelig beskjed om å bli bedre. Det gjelder gjennomstrømming av studenter ved mange av våre studier, det gjelder hvor mange publikasjoner som kommer ut fra UiT hvert år og det gjelder fremfor alt UiTs evne til å skaffe ekstern finansiering fra Forskningsrådet og EU. Den sittende regjering ber om avbyråkratisering og har innført årvisse budsjettkutt i den forbindelse.

Slike signaler tar styret i UiT på alvor og ber UiT snu alle steiner for å møte krav og forventninger. Vi har derfor satt i gang flere strategiske endringsprosesser som skal styrke universitetet på disse områdene. Ett av virkemidlene som vurderes, er organiseringen av den faglige aktiviteten (fakultetsstrukturen). Prosessen tar tid. Den ble startet i 2015, og styret skal gjøre endelig vedtak i slutten av juni.

Styret ønsker bedre kvalitet i forskning, undervisning, formidling og innovasjon, og styret ønsker bedre strategisk styringsevne. Det handler om å styrke alle deler av UiT, det handler om å gi forskning og undervisning bedre vilkår. Det handler om å optimalisere støtteapparatet, det handler om å gi ingeniørmiljøet i Narvik, jusmiljøet i Tromsø, idrett, sosial og reiselivsmiljø i Alta, kunstmiljøet og alle de andre miljøene ved UiT enda bedre vilkår. 

Slike prosesser og endringer engasjerer. De skaper uro, og de skaper debatt. Jeg mener dette engasjementet utelukkende er en styrke. Vi gleder oss over at folk i nord bryr seg om universitetet og erkjenner hvor viktige fagmiljøene her er for hele landsdelen. Både jusstudiet i Tromsø ingeniørstudiene i Narvik skal blomstre. Det må vi sørge for sammen, uansett hvilke beslutninger som blir tatt 29. juni.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer